Fra åpenhet til stengte dører

Publisert 19. jun 2017

Sverige

Totalt antall som har flyktet fra landet:
35
Totalt antall som har flyktet til landet:
313.267
Totalt antall internt fordrevne:
-
Nye flyktninger fra landet i 2016:
-
Nye flyktninger til landet i 2016:
68.090
Nye internt fordrevne i 2016:
-
Kilder: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Tallene er fra inngangen til 2017.
Sverige var lenge et av de mest gjestfrie landene i verden for flyktninger, men måtte stramme kraftig inn på grunn av flyktningstrømmen i 2015. Flere svenske politiske partier har forlatt sine tidligere liberale standpunkter.

Sverige har i en årrekke vært en av de største mottakerne av flyktninger i verden. Det toppet seg i 2015 da landet mottok ca 160.000 asylsøkere. I 2016 falt tallet på asylsøkere hele 86 prosent til 22.000. Dette var den største prosentvise nedgangen i hele EU.

På grunn av det store antallet søknader i 2015, hvorav de fleste ble behandlet året etter, innvilget Sverige beskyttelse til 68.000 flyktninger i 2016. Kun åtte land i verden ga beskyttelse til flere. I forhold til folketall er det bare Uganda som ga beskyttelse til flere.

Mange får opphold – få får flyktningstatus

Sverige innvilget 77 prosent av asylsøknadene som ble behandlet i første instans i 2016. Dette er langt over gjennomsnittet i EU, som ligger på 61 prosent.

Sverige er imidlertid mer restriktive enn de fleste europeiske land når det gjelder å gi flyktningstatus. Mens andelen som gis flyktningstatus av alle innvilgelser er 54 prosent i EU, er den i Sverige kun 23 prosent.

Den svenske praksisen med å gi de fleste subsidiær beskyttelse i stedet for flyktningstatus har vært gjeldene i mange år. Konsekvensene var imidlertid små så lenge begge grupper fikk nesten de samme rettighetene. Derfor var kritikken fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre også mild. Da Sverige vedtok innstramminger i 2015 og 2016, ble imidlertid effekten av denne praksisen mer alvorlig.

Syrere nektes familiegjenforening

Den mest alvorlige konsekvensen av å få beskyttelse på subsidiært grunnlag i stedet for flyktningstatus er at man som hovedregel ikke har rett til familiegjenforening. Dette gjelder blant annet 95 prosent av alle syriske flyktninger i Sverige.

Siden denne regelendringen fant sted i november 2015, mens mange var på vei gjennom Europa, sitter et stort antall kvinner og barn igjen i Syria eller nabolandene, mens familiefaren befinner seg i Sverige. De fleste hadde basert flukten på de eksisterende reglene da de forlot familien, og forventet en relativt rask familiegjenforening i Sverige. Disse familiene er nå i en desperat og håpløs situasjon.

Politisk helomvending

Lenge avfeide den svenske regjeringen at det var aktuelt å stenge mennesker på flukt ute fra landet, og at det ikke var noen øvre grense for hvor mange flyktninger Sverige kunne ta imot. Etter en rekke alarmerende rapporter fra lokalpolitikere og byråkrater som ikke maktet å ta hånd om de nyankomne på en forsvarlig måte, valgte regjeringen og statsminister Löfven likevel å innføre drastiske innstramminger.

Helomvendingen var spesielt smertelig for regjeringspartneren Miljöpartiet, som hadde lovet å føre en human flyktningpolitikk da de gikk inn i regjering. Nå måtte de innse at Sverige la seg på linje med de strengeste landene i Europa.

Som det eneste landet i Europa hadde Sverige avstått fra å gjennomføre omstridte, fysiske alderstester av asylsøkere som hevder de er under 18 år, siden disse testene er omfattet med stor usikkerhet. Som en del av innstrammingspakken vedtok imidlertid også Sverige å innføre alderstester.

Etter innføringen av alderstester har ankomsten av enslige mindreårige i Sverige falt kraftig. I 2015 mottok Sverige 37 prosent av alle enslige mindreårige asylsøkere som søkte seg til de 28 EU-landene. I 2016 sank andelen til tre prosent.

Mer kritisk nasjonal debatt

Sverige har skilt seg fra de fleste andre land ved å ha en bred opinion som har vært positive til å ta imot flyktninger. Politikere fra de fleste partier har fokusert på forpliktelsen til å hjelpe, samt fordelene for landet ved å få en økt innvandring som tilskudd til en aldrende befolkning.

Skyggesiden har vært at skeptikere til økt innvandring lettere har fått rasismestempelet på seg enn i andre land. Samtlige politiske partier var lenge enige om ikke å ha dialog med Sverigedemokratene på grunn av deres nynazistiske fortid, noe som også har bidratt til at man ikke har ønsket å føre debatter på deres banehalvdel.

De siste to årene har debattklimaet endret seg merkbart, og det har blitt satt søkelys på problematikk som tidligere ble lite debattert. Det kom blant annet frem at politiet hadde latt være å rapportere en rekke overgrep mot kvinner begått av innvandrergutter av frykt for å stigmatisere en sårbar gruppe.

Politikere fra det tidligere regjeringspartiet Moderaterna har tatt et oppgjør med den liberale innvandringspolitikken partiet tidligere sto for. Moderaterna har også innledet dialog med Sverigedemokraterna, som lenge var boikottet av alle de andre riksdagspartiene.

Det innvandringskritiske Sverigedemokratene er på de fleste meningsmålinger nå Sveriges nest største parti etter Sosialdemokratene.

Rammet av terror

7. april 2017 kjørte en lastebil inn i en folkemengde i en gågate i Stockholm sentrum før den traff inngangspartiet til et kjøpesenter. Fem mennesker ble drept og 15 ble skadet. Terroristen var en usbekisk asylsøker som hadde fått avslag på søknaden og blitt utvist fra Sverige. Han hevdet selv at han handlet på vegne av terrororganisasjonen IS.

I midten av juni 2017 kom en bekymringsmelding fra det svenske sikkerhetspolitiet, som hevder det finnes tusenvis av voldelige islamister i Sverige. De kaller veksten eksplosjonsartet og sier landet står foran en historisk utfordring.