Om statistikkene

Publisert 19. jun 2018

Kilder for flyktningtall

Flyktningregnskapets tall på flyktninger som har krysset en landegrense baserer seg på statistikk fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

Fra og med 2010-utgaven av Flyktningregnskapet er også asylsøkere som ennå ikke har fått endelig vedtak på sin asylsøknad inkludert i flyktningtallene, etter anbefaling fra UNHCR. Årsaken er at for enkelte asylland er et stort antall personer registrert som asylsøkere. I andre land ville disse asylsøkerne vært regnet som en del av flyktningbefolkningen.

Dette medfører imidlertid at totaltallet for antall flyktninger inneholder enkelte asylsøkere som vil få avslag på asylsøknaden, og dermed falle ut av statistikken på et senere tidspunkt. På grunn av beslutningen fra UNHCR om å inkludere asylsøkere i flyktningtallene, er ikke tallene før og etter 2010 direkte sammenlignbare. Asylsøkere som venter på vedtak utgjorde 3,1 millioner ved utgangen av 2017.

Statistikken fra UNHCR er basert på de mest oppdaterte tall per 06. juni 2018.

 

Ufullstendige eller usikre flyktningtall

Manglende tilgang til informasjon kan forklare de lave flyktningtallene UNHCR oppgir for enkelte land. Et eksempel på dette er Nord-Korea, hvor tallet er langt lavere enn det andre kilder opererer med, blant annet fordi UNHCR nektes tilgang til nordkoreanske flyktninger i Kina. I tillegg får nordkoreanske flyktninger til Sør-Korea automatisk statsborgerskap og blir derfor ikke registrert som flyktninger. Tilsvarende er situasjonen i Israel, hvor jøder fra alle land fritt kan innvandre til Israel, og derfor ikke blir registrert som flyktninger, selv om noen av dem har forlatt sitt tidligere hjemland på grunn av forfølgelse.

I andre tilfeller kan tallene bli justert fra et år til et annet basert på endret rapportering fra myndighetene i mottakslandene. Den store flyktningstrømmen til Europa i 2015 og begynnelsen av 2016 førte til at registreringen i mange europeiske land ble mangelfull. Dette har ført til at en del flyktninger og asylsøkere har blitt registrert i 2016 og 2017, selv om de burde vært registrert i 2015. Dette gjelder i særlig grad asyltallene for Tyskland.

UNHCRs tall over flyktningbefolkningen i de respektive land er basert på noe forskjellige kriterier for ulike deler av verden. Årsaken er at tallene viser hvem som antas å fortsatt ha et beskyttelsesbehov. Tallene er ikke er ment å vise en byrdefordeling mellom mottakerland. I de fleste industrialiserte land tas flyktninger ut av statistikkene ti år etter at de fikk opphold i landet, mens i statistikkene for de fleste utviklingsland er alle flyktninger inkludert, uavhengig av hvor lang tid det har gått siden de flyktet.

Enkelte land gir flyktninger beskyttelse på humanitært grunnlag. Hva som ligger i denne betegnelsen varierer en del fra land til land. For enkelte land, deriblant Norge, er personer som har fått opphold på humanitært grunnlag ikke inkludert i statistikken fordi UNHCR vurderer at de ikke primært har fått opphold på grunn av et beskyttelsesbehov.

Kvoteflyktninger er heller ikke inkludert i flyktningbefolkningen. 32 land tok imot kvoteflyktninger i 2017, hovedsakelig land i Nord-Amerika og Europa, samt Australia og New Zealand. USA, Canada og Australia er de tre største mottakerne, og for disse landene ville flyktningtallene vært vesentlig høyere dersom kvoteflyktninger var inkludert.

Familiegjenforening med flyktninger som allerede er innvilget beskyttelse er heller ikke inkludert i totaltallene for flyktninger i industriland, selv om en stor andel av familiemedlemmene som blir gjenforent selv har flyktningbakgrunn.

UNRWA endret registreringsmetode for flyktninger fra 2010 til 2011, ved at de nå skiller ut personer som får støtte fra UNRWA uten å ha flyktningstatus. Tidligere var disse inkludert i det totale flyktningtallet. På grunn av denne endringen er tallet på palestinaflyktninger under UNRWA-mandat lavere enn det ville vært dersom beregningsmåten før 2011 ble benyttet.

 

Internt fordrevne

Tall på internt fordrevne kommer fra Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC), som er Flyktninghjelpens senter for kartlegging og rapportering om situasjonen for internt fordrevne. Tallene omfatter fordrivelse på grunn av væpnet konflikt, generalisert vold og brudd på menneskerettighetene. Utfordringer ved produksjon av denne statistikken er blant annet at det kan være vanskelig å få tilgang til områdene hvor internt fordrevne oppholder seg, samt vanskeligheter knyttet til den formelle registreringen. I mange tilfeller har myndighetene i landet også en egeninteresse av å holde informasjon om internt fordrevne skjult.

Det finnes ingen internasjonal organisasjon som har som mandat til å registrere internt fordrevne, på samme måte som UNHCR har for flyktninger som har krysset en landegrense. IDMC baserer seg derfor ofte på sekundærkilder og myndighetenes egne tall.

For enkelte land er totaltallet revidert av myndighetene i landet, uten at dette skyldes ny fordrivelse eller retur. For 2017 får dette særlig utslag for Colombia og Sudan. For El Salvador var det ikke mulig å fastslå et estimat på antall fordrevne ved utgangen av åre., Det anbefales å lese de respektive landprofilene for utdypende informasjon. Utfyllende informasjon er også tilgjengelig på IDMCs nettside, www.internal-displacement.org.

Nye internt fordrevne er alle som har blitt fordrevet i løpet av året, uavhengig av om de fortsatt er fordrevet ved utgangen av året. Nye internt fordrevne beregnes dermed annerledes enn nye flyktninger, hvor det kun er tallene ved utgangen av året som rapporteres.

Fordrivelse på grunn av naturkatastrofer er ikke inkludert i tallene for internt fordrevne. IDMC og Flyktninghjelpen legger imidlertid hvert år frem en oversikt over antall mennesker som er fordrevet av naturkatastrofer. I 2017 ble 18,8 millioner fordrevet på grunn av naturkatastrofer. http://www.internal-displacement.org/global-report/grid2018/