Landfakta
Humanitært overblikk
Befolkningen i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) har de siste 20 årene vært rammet av politisk ustabilitet, etnisk rivalisering og voldelig konflikt. I oktober 2017 erklærte FN den voldelige konflikten en L3-krise, det høyeste nivået på en humanitær krise og på linje med kriser som Syria, Irak og Jemen. Det er få indikasjoner på at den langvarige krisen vil ende med det første, og 2018 var nok et krisefylt år for befolkningen i landet.
Ebola-krisen i store byer som Beni og Butembo, sammen med enorme humanitære behov i Nord-Kivu har vært en belastning, med lite finansiering og for få hjelpearbeidere. Ved slutten av 2018 var den humanitære responsplanen for DR Kongo kun 45 prosent finansiert.
Mens kriser i Kasaï og Tanganyika har vist tegn til å avta, sliter de som har blitt drevet på flukt fra konfliktene i disse provinsene med å gjenoppbygge livene sine, når alt de en gang eide er ødelagt eller stjålet. Like før presidentvalget i desember brøt det ut en ny konflikt i Yumbi vest i landet, hvor 900 mennesker ble drept i en etnisk konflikt. Den samme konflikten tvang mellom 20-30.000 mennesker på flukt fra hjemmene sine. Rundt 16.000 av dem søkte tilflukt i nabolandet Republikken Kongo.
I tillegg mangler store deler av befolkningen sikker tilgang på mat, og millioner av mennesker lever på mindre enn ett måltid om dagen.
Så mange fikk hjelp i DR Kongo i 2018
Flyktninghjelpens arbeid
Mer enn tjue år etter at krisen i DR Kongo startet, får den lite mediedekning og ikke nok finansiering til humanitært arbeid. Hjelpeorganisasjoner so Flyktninghjelpen jobber hardt for å møte de voksende behovene til den konfliktrammete befolkningen.
Våre team er tilstede i de største konfliktområdene: Nord-Kivu, Sør-Kivu, Maniema, Ituri, Kasaï og Tanganyika. I tillegg til å gi penger, mat og husly, jobber vi med å få til langsiktige løsninger.
