– Jeg vet ikke hvor mange jeg har drept. Alt jeg husker er døde mennesker i et støvete landskap, forteller den forhenværende barnesoldaten.
Iat (17) beveger ikke en ansiktsmuskel. De seks stammestripene som er skåret inn i pannen hans, og strekker seg helt til bakhodet, avslører at han tilhører dinka-folket. Han virker uberørt og samtidig en smule nervøs når han forteller om livet som barnesoldat.
I desember 2013 førte de politiske konfliktene til en krig mellom de to største folkegruppene, dinkaer og nuere. Snart stod 16-åringen med en AK 14 i hendene, klar til å drepe.
– Jeg hadde aldri holdt i et våpen før, og det var vondt å se folk jeg var glad bli drept, sier Chol med lav stemme og senket blikk.
Barnesoldater
Han var langt fra den eneste gutten i opprørsgruppa han ble en del av. Halvparten av krigerne var under 15 år.
Etter ett år fikk han nok av krigen og flyktet sammen med resten av familien til nabolandet Uganda.
Iat presser krittet så hardt at fingertuppene blir hvite, når han skriver alfabetet på tavla. Det er to uker siden han satte seg på skolebenken for første gang. Gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogram får Iat og andre sør-sudanske ungdommer i distriktet Adjumani, sjansen til å ta igjen tapte skoleår.
Flyktningbosetningene i Nord-Uganda er hjem til omlag 165 000 sør-sudanere. Av dem er over 60 prosent under 18 år. De aller fleste har ingen eller få skoleår bak seg. Nå får de en ny start på livet.
- Jeg lærte å drepe, men nå vil jeg lære å lese og skrive. Drømmen er å bli flygerpilot, sier den tidligere barnesoldaten Iat (17).