15. mai i år, i landsbyen Chilvi i Tumaco, på sørenden av Colombias stillehavskyst, ble to barn på 13 og 14 år drept. Først ble de anklaget for å ha tatt del i et angrep mot politibetjenter som spilte fotball. Nyheten skapte oppstyr i krigstrette Colombia, hvor drap på barn er hverdagskost. Alle, inkludert Colombias president, uttrykte forferdelse og avsky overfor FARC, som ble beskyldt for å ha brukt barna til å angripe politiet. De sårede politimennene ble navngitt i pressen, mens barna ble anonymisert og anklaget. Da det etter noen dager kom frem mer informasjon, ble det klart at barna ikke hadde deltatt i angrepet, men at de faktisk hadde deltatt i politibetjentenes fotballkamp på skolegårdens fotballbane, som lå ved siden av politistasjonen. Barna var ofre i angrepet på politiet; de var på feil sted til feil tid.
Store utfordringer gjenstår
Saken er en tragisk påminnelse om det meningsløse tapet av liv, og det absurde i Colombias langvarige konflikt; det er de sivile, ofte barn og fattige mennesker på landsbygda, som bærer krigens byrder. I løpet av de siste årene har vi sett en stødig fremgang i fredsprosessen. Vi håper 2016 vil bli det året disse forhandlingene avsluttes og ender over 50 år med konflikt i Colombia. Allikevel ser vi at avstanden mellom fredsforhandlingene i Havanna og situasjonen på bakken vedvarer: I 2014 ble over 200 000 mennesker drevet på flukt fra hjemmene sine som et resultat av krigen.
I 2014 ble over 200 000 mennesker drevet på flukt fra hjemmene sine som et resultat av krigen.
Før man kan skape fred i Colombia gjenstår store utfordringer. Partene må bli enige i viktige spørsmål om blant annet demobilisering og reintegrering, og myndighetene har fremdeles ikke begynt formelle fredssamtaler med ELN, den andre store geriljagruppen i Colombia. Til tross for FARCs ensidige våpenhvile, som har ført til at colombianske myndigheter har stanset sine luftangrep på FARCs leirer, har ikke partene klart å li enige om en gjensidig våpenhvile. Det betyr at krigen fortsatt er et tragisk faktum for mange i det colombianske samfunnet.
Utbredt vold
Selv om fredsforhandlingene og en fremtidig fredsavtale viser en svært positiv utvikling, er det viktig å anerkjenne at en slik avtale ikke kommer til å løse alle de humanitære utfordringene i landet. Den væpnede konflikten mellom myndighetene og FARC er ikke den eneste kilden til vold i Colombia. Flyktninghjelpen er svært bekymret over det vedvarende nærværet og fremveksten av ulovlige væpnede grupper som fortsetter å terrorisere lokalsamfunn og drive mennesker på flukt.
FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) anslår at rundt 200 000 nye mennesker vil være drevet på flukt før utgangen av 2015, og at trenden vi har sett det siste tiåret dermed fortsetter. I følge de samme statistikkene har 17 000 mennesker blitt drevet på flukt hver måned under fredsforhandlingene med FARC. Siviles mulighet til å bevege seg fritt og få tilgang til grunnleggende tjenester er sterkt begrenset både på landsbygda og i byene som er berørt av den væpnede konflikten. Væpnede grupper og organisert kriminalitet bidrar til dette.
Konflikt med dype røtter
Partene i forhandlingene bør dra nytte av den politiske fremgangen og støtten fra humanitære aktører for å sikre at rettighetene til den konfliktrammede befolkningen i Colombia blir respektert, og at de mest sårbare får beskyttelse og hjelp. Mye står på spill, og man bør ta lærdom fra tidligere fredsprosesser i regionen. Hvis den avtalen man blir enig om ikke lykkes i å ta tak i de strukturelle årsakene i konflikten, som fattigdom og kriminalitet, vil den sannsynligvis ikke klare å løse den væpnede konflikten og det vil oppstå nye voldsspiraler.
Barn og unge må gis muligheten til å ta igjen tapt utdanning og de må være blant dem som prioriteres. Jeg har møtt altfor mange barn og unge som på grunn av konflikten har mistet muligheten til utdanning. I tiden fremover vil det være avgjørende å sikre at barn får en trygg oppvekst og et godt miljø for læring, slik at man unngår gjentagelse av tragedien i Tumaco.
(CHRISTIAN VISNES er Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia.)