Sudan: Nedtelling til katastrofe i Kordofan

Ved slutten av sitt besøk til Sør-Kordofan sier Egeland at han ser hvordan verden nok en gang svikter befolkningen i Sudan, mens klokken tikker mot ytterligere omfattende grusomheter.   

– Sør-Kordofan har blitt Sudans farligste og mest forsømte frontlinje. Etter grusomhetene i Al Fasher i Darfur, kan vi ikke tillate en ny sivil katastrofe på vår vakt. Hele byer blir utsultet, og dette tvinger familier på flukt uten noen ting. Sivile her har fortalt meg at de blir bombet og angrepet der de bor, ber og lærer. Dette er en menneskeskapt krise, og den utvikler seg raskt mot et marerittscenario, sier Egeland. 

I Kadugli og Dilling, de største byene i Sør-Kordofan, er viktige forsyningsveier blitt avskåret, noe som har ført til at markedene har kollapset fullstendig. Sivile som er fanget i området, har liten eller ingen tilgang til mat, kontanter eller grunnleggende tjenester. Hungersnøden tar grep om Kadugli, og Dilling står i fare for å gjennomgå det samme. 

Under sitt besøk møtte Egeland familier som flyktet først da forholdene ikke lenger gjorde det mulig å overleve.  

Asia flyktet fra Kadugli i desember med sine fire små barn, inkludert en syv måneder gammel baby, etter at hjemmet deres ble angrepet mens hennes mann var ute på jakt etter mat. 

– Jeg måtte bære babyen i armene mine og løpe av gårde sammen med de andre barna for å redde livene våre, forteller hun. 

– Her i Thobo-leiren er jeg fortsatt uten informasjon om mannen min. Jeg må samle ved og strå som jeg kan selge for å få tak i mat. Men jeg ønsker å bli værende i leiren for her kan barna mine få gå på NRC Flyktninghjelpens skole. 

Tusenvis av mennesker flykter nå i desperasjon. Ofte må de krysse frontlinjer for å komme seg til Nuba-fjellene – en region som lenge har vært isolert og fattig, og som nå står overfor ny vold. Andre flykter til delstatene White Nile og Gedaref eller til nabolandet Sør-Sudan. Reisen tar dager eller uker og er preget av sult, tyverier, trusler og overgrep. 

Når de kommer til flyktningleirene, der det er relativt trygt, sover familiene på bar bakke eller i overfylte tilfluktsrom. Hjelpeorganisasjoner som NRC Flyktninghjelpen, er få, overbelastede og underfinansierte. Det er kritisk mangel på nødvendige forsyninger. 

Altfor mange barn er traumatiserte, underernærte og går ikke på skole. Foreldrene forteller NRC Flyktninghjelpen at det de trenger aller mest er psykososial støtte, utdanning og økonomisk hjelp. 

Egeland advarer om at omfanget av nødhjelpsresponsen er langt under det som kreves. Dette skyldes at internasjonale organisasjoner fremdeles i stor grad er fraværende, og at det flere steder er vanskelig å få tilgang.  

– Mens de fleste internasjonale organisasjonenes operasjoner er redusert, holder sudanske lokale hjelpearbeidere stand under ekstremt press. De driver felleskjøkken, evakuerer familier og leverer hjelp tross pågående kamphandlinger. De gjør alt de kan, men vi må gjøre mer for å hjelpe dem, sier Egeland. 

NRC Flyktninghjelpen opprettholder virksomheten i Kadugli, Nuba-fjellene og i områder mennesker nå flykter til, til tross for den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og deler ut  nødhjelp i form av mat, kontanter og husly, driver skoler og sikrer vannforsyning der det er mulig. Behovene overstiger imidlertid raskt de tilgjengelige ressursene. 

– Dette er et kritisk øyeblikk, sier Egeland.  

– Vi vet nøyaktig hvor dette vil føre hen hvis verden igjen vender blikket bort. Historien vil dømme oss hvis vi atter en gang overlater Sudans befolkning til endeløs vold og nød. 

NRC Flyktninghjelpen appellerer til partene i konfliketen om umiddelbar humanitær tilgang og beskyttelse av sivile. Organisasjonen ber også om øyeblikkelig finansiering av livreddende hjelp og effektivt internasjonalt engasjement for å forhindre ytterligere lidelser.  

– Befolkningen i Kordofan har ikke gitt opp. Lokale hjelpearbeidere har ikke gitt opp. Spørsmålet nå er om verden omsider vil handle, sier Egeland. 

Til redaksjonene: 

• B-roll og bilder er tilgjengelig for gratis bruk her.

• Situasjonen i Kadugli er allerede vurdert å være i en situasjon som ligner på hungersnød; Dilling har høy risiko for det samme (FN). 

• Alle viktige forsyningsveier til Kadugli og Dilling er avskåret. 

• Markedene fungerer i stor grad ikke; matvareprisene er ekstremt høye og det er mangel på kontanter. 

• Over 88.000 mennesker ble fordrevet i Kordofan-regionen mellom 25. oktober 2025 og 15.  januar 2026, og tallene stiger (IOM). Tilsammen huser regionen nå over en million internt fordrevne. 

• Fluktrutene går blant annet gjennom Nuba-fjellene, White Nile, Gedaref og Sør-Sudan, ofte over aktive frontlinjer. 

• Det er ikke lenger noen FN-tilstedeværelse i Kadugli, og de fleste internasjonale ikke-statlige organisasjoner har innstilt eller drastisk redusert sine operasjoner. 

• Lokale redningsmannskaper er ofte de eneste hjelpeaktørene som fortsatt er aktive på stedet. 

• NRC Flyktninghjelpen fortsetter sin virksomhet i Kadugli, Dilling, Nuba-fjellene og flyktningleirer i området, og støtter felleskjøkken, bidrar med vann- og sanitærfasiliteter, deler ut husholdningsartikler og støtter utdanning ved 29 læringssentre. NRC Flyktninghjelpen forbereder også seg på ytterligere fordrivelser. 

• I 2025, manglet man 62 prosent av pengene som var nødvendig for å møte nødhjelpsbehovene i Sudan (OCHA). 

For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:  

• Karl Schembri, medierådgiver, karl.schembri@nrc.no, +254 741 664562  

• NRC Flyktninghjelpens medieteam: media@nrc.no, 905 62 32