Ukraina: Fordrevne presses til det ytterste

Den harde vinteren har forverret den allerede vanskelige situasjonen, og det er behov for øyeblikkelig nødhjelp. I tillegg må den ukrainske regjeringen finne løsninger for å hjelpe landets internt fordrevne.  

– Etter fire år med krig står mennesker som har måttet flykte fra hjemmene sine overfor en utrolig byrde, sier Marit Glad, NRC Flyktninghjelpens landssjef i Ukraina.  

– Mange har brukt opp sparepengene sine, og har ikke noe hjem å vende tilbake til. Jeg har snakket med flere som sier at de sliter med å forsørge familiene sine. Dette er ofte folk som har omsorg for barn, har familiemedlemmer med funksjonsnedsettelser eller begrenset mobilitet. På samme tid lever de i konstant frykt for droneangrep og krig. Uten hjelp kommer de ikke til å klare å overleve. 

Internt fordrevne oppgir en gjennomsnittlig månedsinntekt på bare 4.472 UAH (rundt 1.000 norske kroner). Det er tre fjerdedeler av de estimerte gjennomsnittlige månedlige leiekostnadene på 6.000 UAH (rundt 1.350 norske kroner), for fordrevne personer i Ukraina. Dette kommer i tillegg til alle andre nødvendige utgifter som mat og medisiner.   

Etter å ha brukt opp sparepengene sine gjennom flere år på flukt, er mange familier nå tvunget til å leve under usikre forhold. For å klare seg, må de blant annet prioritere bort utgifter til helse og oppvarming, noe som er spesielt farlig om vinteren, når temperaturen kan falle til -20 grader. 

– Å betale for dokumenter, husleie, behandling for gutten. Det var en så vanskelig tid, presset var så stort, sier Kateryna, en 64 år gammel kvinne.  

Hun er eneforsørger for sitt 14 år gamle barnebarn, Sasha. De to har vært på flukt siden 2022 fra Toretsk i Donetsk-regionen. NRC Flyktninghjelpen hjalp familien med kontanter slik at de fikk betalt husleien i seks måneder. De fikk også juridisk bistand for å få tilgang til viktige dokumenter.  

– Da vi fikk pengene, gråt jeg. Jeg kunne ikke tro det var sant, sier Kateryna.   

For å ha råd til tak over hodet, er mange familier nødt til å dele bolig med andre mennesker. – Vi bodde i ett hus med tolv personer, inkludert syv barn. Huset var tettpakket, forteller Olena, som flyktet fra Asiivka i Kharkiv-regionen i 2022.  

Etter å ha måttet flykte fant familien hennes tilflukt lengre unna frontlinjen. Der ble utfordringen å forsørge det som plutselig var blitt et lite samfunn under samme tak. 

– Den ukrainske regjeringen bør fortsette å lede arbeidet med å gi internt fordrevne mennesker tilgang til trygge, varme hjem, slik at folk ikke trenger å bruke opp sparepengene sine eller ty til farlige overlevelsesstrategier for å klare seg, sier Glad.  

– Lederskap i arbeidet med å finne langsiktige løsninger på fordrivelsen er avgjørende for å forhindre en forverring av krisen. Dette krever både en klar plan og ressurser til å gjennomføre den. Internasjonale givere bør støtte dette arbeidet, legger hun til. 

Den harde vinteren har forsterket behovene. Strømbrudd, drivstoffmangel og ødeleggelser av energiinfrastrukturen begrenser tilgangen til oppvarming, elektrisitet og vann for millioner av fordrevne. De mest sårbare har fått kjenne den ekstreme kulden på kroppen fordi boligene ikke sikrer nødvendig beskyttelse fra vær og vind. 

Livet er også vanskelig for mennesker som har flyktet fra Ukraina og funnet tilflukt i naboland. I Moldova er mange familier fortsatt ikke i stand til å dekke sine grunnleggende behov - flere år etter at de forlot Ukraina. Sparepengene er brukt opp og det er fortsatt vanskelig å få tak i faste jobber. Mange familier er avhengige av nødhjelp.  

– Internasjonale givere må ikke glemme løftene de har gitt til ukrainerne. Etter hvert som denne konflikten blir stadig mer langvarig, er det helt avgjørende at giverne opprettholder en solid støtte til fordrevne familier som har gjennomgått år med lidelser. De må ikke bli krigens usynlige ofre, sier Glad.   

 Til redaksjonene: