Barnas stemme

Hanne Eide Andersen|Publisert 13. apr. 2014
Han har skrevet brev til statsministeren, laget sang og rast offentlig mot norske myndigheters behandling av lengeværende asylbarn i Norge. Nå vil Ole Paus også gi syriske flyktningbarn i Nord-Irak en stemme.

 – Jeg opplever meg ikke som nasjonalskald. Jeg har ingenting å leve opp til. Skal jeg prøve å leve opp til noe, må det være å lage sanger for de som ikke kan det selv, sa Ole Paus da han ble intervjuet av avisen Dagen.no i fjor.

Nå har han vært på feltreise med Flyktninghjelpen i Nord-Irak, hvor det bor over 200 000 syriske flyktninger. Ved elven Tigris, der den danner grensen mellom Syria og de kurdiske selvstyreområdene i Nord-Irak, stod Ole Paus og så båt etter båt med syriske flyktninger legge til land. Voksne, barn og gamle. Kvinner og menn. Mennesker på flukt fra vårt årtusens største humanitære katastrofe.

Hvorfor sa du ja til å reise med Flyktninghjelpen i felt?

- Urettferdighet som fører til menneskelig lidelse opprører meg. Barna som er helt uten skyld og ansvar, rammes alltid hardest av de voksnes krigføring. Det er en bunnløs urettferdighet i dette som alle vi som kan, har en plikt til å bidra til å rette på. Jeg har den stemmen jeg har, og låner den gjerne til de som ikke kan reise sin egen stemme og kreve sin rett. Hvis min reise til Nord-Irak kan bidra til at flere barn på flukt får en bedre barndom, et nytt håp og muligheten til å skape en fremtid for seg selv, så er jeg takknemlig for at jeg fikk muligheten til å reise til Nord-Irak.

Hva gjorde mest inntrykk på deg på reisen?

- Det var sterkt å vite at menneskene som steg ut av båtene og opp på elvebanken, kom rett fra det krigsinfernoet, den ufattelige tragedien – alt det som vi knapt nok orker å se på TV, det hadde de nylig levd midt i. Det er også en helt spesiell følelse å stå ved elven og vite at rett der på den andre siden, der ligger Syria. Der borte er jorden syrisk, der borte starter landet hvor utspiller krigen seg, sier Ole.

- En annen ting som gjorde sterkt inntrykk, var at etter prøvelser som disse barna har vært gjennom, hadde de fremdeles evnen til å glede seg over det gode i verden. De hadde evnen til håp. Det håpet må vi hjelpe dem med å få innfridd. Vi må alle gjøre det vi kan for at disse barna skal få muligheten til et godt og verdig liv, selv om de må leve deler av det på flukt.

I flyktningleirer for syriske flyktninger fikk Ole Paus sett hvordan Flyktninghjelpen arbeider.

- Jeg møtte mange oppriktig engasjerte mennesker som jobber beinhardt for å hjelpe andre mennesker. Jeg er ydmyk og full av respekt for Flyktninghjelpens arbeid med å skaffe syriske familier tak over hodet og gi barn skolegang, en tryggere hverdag og et håp om en bedre fremtid. Jeg har blitt fadder, nikker han.

På TV2s Artistgalla fremfører Ole Paus sin egen låt «Ingenting å være redd for». Han gjør også sangen fritt tilgjengelig i en ny musikkvideo som via sosiale medier skal spres og bidra til oppmerksomhet for verdens folk på flukt.