Titusener av norske skoleelever har de siste dagene erfart konsekvensene av at skolestart utsettes som en følge av lærerstreiken. Utsettelsen skaper bekymring og uro blant foreldre og barn.
I Flyktninghjelpen arbeider vi nå for titusener av barn som kanskje aldri vil få et tilbud om utdannelse noen gang fordi krig og krise har revet bort skoler og lærere og fordi vi har altfor lite midler til utdannelse i noen av verdens farligste konfliktområder.
I Nord-Irak står 850 000 barn uten et skoletilbud på grunn av den brutale krigen som har herjet de siste ukene. Halvparten av regionens skoler huser flyktninger og tusener av lærere er drevet på flukt.
Rundt tre millioner syriske barn går ikke på skolen, og i Gaza må skolestart utsettes fordi nærmere 100 skoler brukes som oppholdssted for internt fordrevne. I tillegg har 138 skoler blitt bombet av Israel denne sommeren.
Det store antall barn uten skoletilbud i Midtøsten utgjør en alvorlig trussel mot hele regionens fremtid. Totalt er 28,5 millioner barn uten skolegang på grunn av krig og konflikt i verden i dag.
Akkurat som i Norge, er skolen en viktig arena for å fange opp barn som trenger ekstra oppfølging i konfliktområder. Det er dokumentert at barn som går på skole er mindre utsatt for seksuelle overgrep og tvangsrekruttering til væpnede grupper i konfliktområder.
Jeg har mange ganger det siste året møtt barn i krigsrammede land som har blitt skutt på, bombet og sett familie og venner bli drept. I klasserommet får de ikke bare utvikle seg faglig. De får også bearbeide traumer og en viktig opplevelse av normalitet og et fast holdepunkt i en kaotisk og uforutsigbar hverdag. En utdannet befolkning er også nødvendig for å gjenreise et samfunn etter krig.
Utdanning er en nøkkel til å bevare demokrati, økonomisk utvikling og til bekjempelse av terror og ekstremisme. Å investere i fremtiden for barn i krigsområder er å investere i våre egne barns framtid. Da er det et tankekors at bare 1,4 prosent av alle humanitære midler på verdensbasis til utdanning, langt unna det globale målet om 4 prosent.
Bildet er likevel ikke helmørkt. Våre kollegaer i felt ser daglig hvordan barn som får et skoletilbud får bedret livskvalitet, nytt fremtidshåp og nye muligheter: I 2013 fikk 108 000 barn i konfliktområder et skoletilbud gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer. I tillegg fikk 29 000 barn et klasserom gjennom våre huslyprosjekter.
Nå har vi satt oss et mål om å gi én million barn i kriser utdanning innen 2017. Det er et ambisiøst mål som vil kreve mye av oss. Men vi har ikke råd til tenke smått, og vi må handle raskt. Lærerstreiken i Norge har synliggjort hvordan kun et kortere avbrudd i skoleåret kan få store konsekvenser både for individ og samfunn. Utdanning kan ikke vente. Heller ikke i konfliktområder.