I morgen møtes politiske ledere i Genève for å forplikte seg til å ta imot kvoteflyktninger fra Syria. I en ny rapport ber Flyktninghjelpen, Redd Barna, Care og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner om at land utenfor regionen tar imot 5 prosent av de syriske flyktningene - 180.000 personer i løpet av 2015. De ber også om at mennesker som ikke kan få nødvendig beskyttelse og hjelp i regionen blir prioritert.
- Humanitær hjelp alene er ikke nok. Ikke alle flyktningene kan få nødvendig hjelp i regionen. Det er på tide at Europa, USA og andre rike land åpner sine grenser for syrere på flukt, sier generalsekretær Jan Egeland.
- Syrias naboland har sjenerøst tatt imot mer enn 3 millioner flyktninger fra Syria, men kapasiteten er sprengt. Resten av oss burde i det minste kunne tilby beskyttelse til 5 prosent av disse flyktningene – de som har spesielle behov som ikke kan dekkes i regionen. Vi snakker om barn, hardt skadde og familier med spesielle behov, legger Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna til.
Selv om 5 prosent er en lav andel av det totale antall flyktninger, vil det bety håp om en bedre fremtid og trygghet for 180 000 mennesker, inkludert ofre for tortur, mennesker med spesielle medisinske behov og spesielt utsatte kvinner og barn. Fordi kvoteflyktningene får innvilget opphold før de reiser og dermed lovlig kan ta seg inn i Europa, hindrer det også mennesker i å legge ut på en livsfarlig flukt over Middelhavet med båt. Men så langt har land utenfor regionen kun forpliktet seg til å ta imot under 50 000 kvoteflyktninger, mindre enn 2 prosent av det totale antallet syriske flyktninger i regionen.
Av landene i Europa er det bare Tyskland og Sverige som har gitt beskyttelse til et solid antall syriske flyktninger. De andre landene i Europa kan gjøre mye mer, Norge inkludert.
- Norge har beveget seg i riktig retning ved å øke antallet kvoteflyktninger med 500 til neste år. Men Libanon, på størrelse med Rogaland, huser langt over en million syriske flyktninger. Det er klart at et rikt land som Norge kan bidra mer, først og fremst ved økonomisk støtte til regionen, men også ved å ta imot flere flyktninger med særlige beskyttelsesbehov, deriblant kvinner som er alene med barn, sier Gry Larsen, påtroppende generalsekretær i CARE.
Behovet er akutt. I mangel på tilstrekkelig støtte, har Syrias naboland nå innført strenge grenserestriksjoner, slik at mange syriske sivile ikke lenger har muligheten til å flykte fra den brutale borgerkrigen.
- Bare fordi vi tilfeldigvis ikke deler noen grense med Syria, fritar det oss ikke fra ansvar. Vi må gi nabolandene den støtten og avlastningen som er nødvendig for å sikre at grensene holdes åpne, avslutter Jan Egeland.
