Les billedteksten Foto: Tuva Raanes Bogsnes/Flyktninghjelpen

Se på mamma!

Tuva Raanes Bogsnes|Publisert 09. des 2014
For åtte uker siden fødte Luz del Carmen sitt femte barn. Nå er hun allerede på skolebenken. I krigsherjede Colombia er det langt fra en selvfølgelighet. – Det er mange år siden jeg var på skolen sist, men denne gangen skal jeg klare det, sier fembarnsmoren.

Alan Miguel Jorge (8 måneder) ligger på et rosa teppe på gulvet i et klasserom i Tumaco, en av Colombias mest voldelige og krigsutsatte byer.

Mamma Luz del Carmen sitter konsentrert på bordet ved siden av den lille babyen. Hun maler nøyaktig langs vinduene på et gipshus som snart skal bli fargerik julepynt.

– Situasjonen var vanskelig, så jeg sluttet på skolen for flere år siden. Nå skal jeg snart begynne på ny slik at barna mine kan se at utdanning er viktig, sier fembarnsmoren. Hjemme har hun en 16 år gammel sønn som heller ikke har gått på skolen på flere år.  

Les billedteksten Carlina Ortiz (til venstre med langt hår) er en av lærerne i prosjektet "Escuela busca nino" i Tumaco. Miriam Elena Romo Melo (med baby) sier at prosjektet lærer ungdommene å begynne å tenke på skolen igjen. Foto: Tuva Raanes Bogsnes/Flyktninghjelpen

For at Carmen kunne begynne å tenke på å returnere til skolen, måtte skolen komme til henne. I regi av Flyktninghjelpen fikk hun en dag besøk av en prosjektarbeider i det som i Colombia kalles «Escuela busca niños» (skolen kommer til barna). Ved å gå fra dør til dør i områder med mange internt fordrevne, skal barn og unge som av ulike årsaker ikke har gått på skolen over lengre tid, få en mulighet til å begynne på ny. 

– Mange har sluttet på grunn av at de måtte flykte og det var vanskelig å få orden på det nye livet. Andre fordi de har fått barn i en tidlig alder, eller ikke har hatt tilgang til skole der de har søkt tilflukt, sier Miriam Elena Romo Melo, utdanningskoordinator ved Flyktninghjelpens kontor i Tumaco.  

Mange av barna og ungdommene forteller at de ikke får støtte hjemmefra for å gå på skolen, eller at foreldrene ikke skjønner verdien av skolegang.  

– Vi spør hva de trenger for å komme tilbake til skolen, og så inviterer vi dem til å begynne med prosjektet der de får komme to ganger i uken for å begynne å tilpasse seg et liv med skolegang, forteller Melo.

Hun er overrasket over andelen hun har møtt som er analfabeter, på tross av relativt høy alder.

– Det er spesielt jentene som ikke kan lese eller skrive. Dette gjør dem veldig sårbare, sier Melo.   

Les billedteksten Yeinni Yadira og Eliana Vidas Angulo skal snart begynne på skolen igjen etter å ha vært uten skolegang i mer enn to år. Læreren Omaira hjelper jentene finne motivasjon til å begynne å studere igjen. Yeinni drømmer om å bli sykepleier, mens Eliana vil bli soldat. Foto: Tuva Raanes Bogsnes/Flyktninghjelpen

På et bord på den andre siden av klasserommet sitter to jenter i 12-årsalderen.

Yeinni og Eliana forteller at de ikke har gått på skolen de siste to årene på grunn av situasjonen i byen. Så snart juleferien er over skal de på ny starte på grunnskolen. Yeinni sier drømmen er å bli sykepleier, mens Eliana vil bli soldat.

Fembarnsmamma Carmen sier drømmen er å bli skredder.

– Mange av jentene her kommer kanskje bare til å fullføre grunnskolen, men det gir dem likevel en ny retning i livet. De får en evne til å planlegge bedre. Dessuten gjør det at de verdsetter utdanning. Ved å hjelpe disse jentene, begynner man å skape en forandring i lokalsamfunnene som på sikt vil gjøre det lettere for barna deres å fullføre skolen, sier Melo.