President Goodluck Jonathan innførte unntakstilstand i de nordøstlige provinsene Adamawa, Borno og Yobe allerede i 2013. Men situasjonen har bare blitt forverret siden da. Boko Haram har trappet opp angrepene og erklært en islamsk stat i områdene de kontrollerer. Det store spørsmålet nå er om presidentvalget i februar lar seg gjennomføre i de verste konfliktområdene.
Flyktninghjelpen har gjentatte ganger advart mot en ytterligere eskalering av volden frem mot presidentvalget i Nigeria. Valget står mellom den sittende presidenten, Gooluck Jonathan og Muhammadu Buhari, som styrte Nigeria fra januar 1984 til august 1985 etter militærkuppet i 1983. Valget er ventet å bli jevnt siden opposisjonen samlet seg i All Progressives Congress (APC).
Buhari er muslim og står sterkest i de fattige provinsene i nord og nordøst. Det er i disse områdene det kan vise seg mest problematisk i det hele tatt å avholde valget. Den sittende presidenten Goodluck Jonathan er kristen og har sin viktigste maktbase i sør, spesielt i Niger-deltaet. Det er også i dette området man har sett de største forbedringene under hans styre.
Den politiske situasjonen i Nigeria er komplisert og det pågår flere konflikter i landet. Det nordlige og nordøstlige Nigeria har historisk sett hatt svake bånd til sentralmyndighetene. Disse områdene har alltid vært marginalisert og er det fortsatt. Det var skepsisen til sentralregjeringen Boko Haram kunne spille på da de etablerte seg i Maiduguri (Borno) i 2002. Da Boko Haram startet sitt væpnede opprør i 2009 ble forholdet mellom kristne og muslimer raskt polarisert. De militæres virkemidler, blant annet bruk av såkalte vigilantegrupper, hadde liten effekt overfor Boko Haram, men var med på å øke voldsnivået og trekke sivilbefolkningen direkte inn i konflikten.
Situasjonen i nord/nordøst blir ikke lenger sett på som kun et nigeriansk problem. På et toppmøte i Paris midt i mai 2014 uttrykte ledere for alle nabolandene til Nigeria frykt for at Boko Harams virksomhet kunne destabilisere hele regionen. Ved siden av en økende strøm av nigerianske flyktninger frykter både nabolandene Niger, Kamerun og Tsjad at Boko Haram skal infiltrere grenseområdene.
Nigeria har ikke bare utfordringer i nord og nordøst. I det såkalte Midtbeltet har voldelige konflikter mellom nomader og fastboende bønder pågått i tiår. Også i andre områder ligger spenninger mellom etniske grupper latent. Et lite lyspunkt er situasjonen i det oljerike Nigerdeltaet der myndighetenes tilbud om amnesti har ført til avvæpning av over 20 000 opprørssoldater. Men flere grunnleggende problemer knyttet til fordeling og miljø er fortsatt uløste.
For den vanlige nigerianer er det skjev fordeling, sosiale utfordringer og dårlig styresett som merkes mest. Dette ligger under konfliktene både i nordøst, «Midtbeltet» og i Niger-deltaet. I landet med Afrikas største økonomi finnes 10,5 millioner barn uten skolegang, og 11 millioner barn er underernært, ifølge UNICEF. Å løse disse utfordringene vil være det viktigste bidraget i kampen mot terror og vold. Nigeria er verdens fjerde voldeligste land, i følge ACLED (Armed Conflict Location & Event Data Project).
