Kampene mellom de regjeringstro sunnimilitsene og de sjiamuslimske houthi-opprørerne i hovedstaden Sana hadde vært harde og 200 ble drept, ifølge myndighetene. Etter at fredsavtalen ble signert, rapporterte BBC om nærmest folketomme gater bortsett fra seierssikre houthi-soldater som feiret ved å skyte i lufta.
Usikkerheten om hva som kommer til å skje er imidlertid stor. Den åpenbare mangelen på sikkerhet og fraværet av operative politistyrker etter hvert som houthiene sikret seg stadig større kontroll, fikk mange til å spørre seg om de var vitne til en reell maktovertakelse i hovedstaden Sana. Forvirringen ble ikke mindre da president Abdrabuh Mansour Hadi i en tale 23. august anklaget utenlandske krefter for konspirasjon og insisterte på å gjenopprette statlig autoritet i hovedstaden. Hadi nevnte ikke hvem han mener står bak konspirasjonen.
Det er mulig å vurdere det som nå skjer på ulike måter. En tolkning vil være at balansen mellom sunnier og sjiaer er gjenopprettet. Tidligere president Saleh klarte å beholde makten gjennom ”å danse på slangenes hoder” for å sitere han selv. Dette utsagnet henspeiler på den hårfine balansegangen som eksisterer mellom statlig og lokal (stamme) makt i Jemen. Folk, spesielt houthiene i nord, bygger sin identitet gjennom tilhørighet til stammen. Deres lojalitet, både politisk, sosialt og økonomisk, ligger der og ikke til staten. Makthaverne i Sana har kunnet spille på stammemotsetninger og forsøkt å fremstå som bare de har kunnet holde landet sammen. Det væpnede Houthi-opprøret tok til i 2004 og på det meste i 2009/2010 var 340 000 mennesker drevet på flukt. Sjiaene har følt seg marginalisert av myndighetene og deres hovedkrav har vært større grad av selvstyre.
Sett i et regionalt perspektiv og spesielt I forhold til Saudi Arabia var den hardhendte politikken overfor sjiamuslimene i nord et godt innsalgskort, av myndighetene i Jemen. Saudiaraberne ønsket for all del å forhindre kontakt mellom houthiene i Nord-Jemen og den sjiamuslimske minoriteten i Saudi-Arabia. Konsekvensene av denne politikken kommer nå til syne.
Som det fattigste landet på den arabiske halvøya har sivilbefolkningen i Jemen lite å gå på. Arbeidsløsheten ligger på 40 prosent og landet sliter tungt med store økonomiske og sosiale utfordringer.
Ved årsskiftet 2013/2014 var 307 000 internt fordrevet i Jemen. Mange av de internt fordrevne bor utenfor leirer hos vertsfamilier eller forsøker å klare seg på egenhånd.
Til tross for sine politiske og økonomiske utfordringer huser Jemen mange flyktninger og migranter, og er blant få arabiske stater som er part til Flyktningkonvensjonen av 1951.
