Becky Bakr Abdulla
Becky bor i Erbil, Irak. Den viktigste jobben hun gjør er å formidle historiene til dem som ønsker å bli hørt, med håp om å kunne bidra til at de får et bedre liv, forteller hun. Foto: NRC/Ingrid Prestetun
Becky (26) jobber for Flyktninghjelpen i Erbil, Irak. Her har hun jobbet i til sammen åtte måneder. Irak huser over 240.000 syriske flyktninger, i tillegg til 3.2 millioner internt fordrevne irakere. Becky forteller at det er mange sterke inntrykk.
– Jeg var nettopp på besøk i en leir i Erbil og der møtte jeg en irakisk kvinne ansatt hos Flyktninghjelpen. Hun er fra den kristne minoriteten i Irak og selv internt fordrevet. Jeg husker så godt øynene hennes som strålte mot meg. Opprinnelig er hun fra Mosul - hvor hun levde sammen med familien. Byen var en av de mest sammensatte i Irak og folk fra forskjellige religioner levde sammen. Så kom krigen til Mosul. De første ofrene for krigen i byen var hennes fire år gamle kusine, et tre år gammelt barn som ble funnet likvidert, og en ungdom som ble drept på sin egen bryllupsdag. Tross denne historien, sto hun foran meg med et stort smil, håp og styrke. Det er disse møtene med enkeltmennesker som gjør sterkest inntrykk.
Hvordan er været nå om vinteren i Irak?
– Jeg våknet brått av torden for noen uker siden og det første jeg tenkte var: Hvordan har de det nå? Irakerne og syrerne på flukt som bor i telt. Været her har snudd og vi opplever i større grad sterk vind og kaldere temperaturer. I Nord-Irak kan gradestokken falle under minus, og da blir det lett snø og vind. Stormer kan rive opp telt og ødelegge hus, og når det regner, regner det så mye at det blir flom. Folk på flukt her, gruer seg til vinteren.
Hvorfor jobber du for Flyktninghjelpen?
– Jeg er selv datter av et par som måtte flykte fra Irak for mange år siden. Jeg har aldri har vært på flukt selv, men deres historie har fulgt meg hele livet. Av og til tenker jeg på hvordan livet kunne vært, dersom de ikke kom seg i trygghet. Gjennom min jobb for Flyktninghjelpen kan jeg formidle historiene til mennesker på flukt med håp om å bidra til internasjonal oppmerksomhet som kan føre til mer støtte og hjelp. Det er den viktigste jobben jeg gjør.
Hvordan blir julen i år?
– Jeg skal hjem til Norge for å feire jul. Jeg har et veldig tradisjonelt forhold til jul, familien samles, granen tennes og det er mye god julemat. Det kommer til å bli veldig godt å se mor og far og alle mine venner igjen.
Synne Bergby
Synne synes at Norge ofte fremstiller Midt-Østen som fremmed og langt borte. Selv ser hun det ikke sånn. Foto: Privat
Synne (34) bor i Beirut, Libanon. Siden 2011 har landet tatt i mot over 1.2 millioner syriske flyktninger. Synne har jobbet for NORCAP, beredskapsstyrken til Flyktninghjelpen, siden sommeren 2013. For Synne er det møtet med barna som har gjort sterkest inntrykk.
– Jeg hadde nettopp blitt sendt til Beirut på oppdrag, og etterhvert gjenkjente jeg flere av gatebarna i Beiruts gater. Jeg husker spesielt godt en liten gutt, kanskje fem-seks år. Jeg så han ofte, sjenert og uskyldig, med store sorte øyne. Etterhvert så jeg ham sjeldnere, for hver gang litt barskere, litt mindre redd. For noen måneder siden reiste jeg til Istanbul og det var da jeg så ham igjen. Det så ut som om han hadde hoppet over fem eller ti år, og jeg tenkte; det er jo egentlig nettopp det han har. Halve livet har han kjempet for å overleve på flukt eller på gaten, først i Beirut så i Istanbul. Flyktningene fra Syria har ingen mulighet til å returnere hjem, og de humanitære behovene i nabolandene som Libanon er enorme. Med marginale utsikter for håp, reiser flyktningene videre. Og et eller annet sted på veien, blir barna voksne.
Hva jobber du med?
– Jeg jobber med hvilken innvirkning flyktningkrisen har på de største byene, slik prøver vi å forstå behovene til dem som er rammet. 82 % av flyktningene som kommer til Libanon bor i garasjer, industribygg, uferdige bygg, leiligheter og lignende. Gjennom mitt arbeid kan jeg bidra til å hjelpe dem.
Hvordan er været i Beirut nå?
–Jeg går kledd i norsk ull. Du kan jo selv tenke deg hvordan flyktningene har det da.
Hvordan blir julen for deg i år?
– Jeg er nok ikke en person som er veldig opptatt av julen i seg selv, men jeg skal hjem til jul. Jeg ser frem til samvær med familie og venner. Jeg savner spesielt to nieser, og gleder meg stort til å se dem igjen.
Kjersti Haraldseide
Kjersti forteller at Afghanistan kommer i skyggen av andre kriser. Hun sier at Afghanistan er i en situasjon som fortjener verdens oppmerksomhet. Foto: Privat
Kjersti (36) bor i Kabul, Afghanistan. Det er over 2.6 millioner afghanere på flukt og 805 400 mennesker er internt fordrevet i landet. Kjersti har jobbet i Afghanistan i ett år. Kjersti ser fram til å feire jul på Vestlandet, etter et år i Afghanistan der situasjonen blir stadig vanskeligere.
– Sikkerhetsmessig blir det verre og rekordmange sivile har mistet livet i konflikten det siste året. Det er få muligheter for jobb og inntekt for folk flest. Afghanere flykter fra Afghanistan, og noen blir fordrevet innad i landet. Jeg møter mennesker som ikke har annet enn det de står og går i. Familier som har flyktet fra alt de eier, som har mistet alt. Jeg blir ofte imponert over afghanere, tross sin situasjon viser de mot og standhaftighet. Familier som forsøker å stable et liv på bena igjen. Familier som gir alt for at barna skal holde seg friske, gå på skole, og ha en trygg hverdag i et ellers utrygt samfunn.
Hva er din jobb i Afghanistan?
–Jeg jobber for å sørge for at Flyktninghjelpen hjelper flyktninger som trenger det mest og på best mulig måte. Livet som hjelpearbeider i Afghanistan er fullt av kontraster: noen ganger veldig krevende, andre ganger setter jeg pris på å være i et så vakkert land. Jeg føler meg heldig som får jobbe med noe som jeg synes er veldig viktig, interessant og utfordrende.
Hvordan blir julen i år?
– Denne julen skal jeg feire sammen med familien på Vestlandet. Jeg savner mine tre små nieser og fersk fisk. Fisken fra de brune elvene i Kabul er ikke helt det samme som norsk torsk og Salmalaks. Så i julen blir det mange fiskemiddager, og mye kvalitetstid med familien. Selv er jeg mest glad i førjulstiden, og har heldigvis hatt både marsipan, gløgg og pinnekjøtt i Kabul i desember.
Christian Visnes
Christian har feiret mange juler i felt. Han har jobbet sammenhengende i felt siden 2000. Her sammen med Jan Egeland, Generalsekretær i Flyktninghjelpen. Foto: Tuva Raanes Bogsnes
Christian jobber for Flyktninghjelpen i Bogota, Colombia. Landet er preget av den 50 år lange konflikten som har drevet over 6.4 mennesker på flukt internt i Colombia. Men landet er i sluttfasen av en treårig fredsprosess, forteller Christian.
– Til tross for fredsforhandlingene, er det fremdeles befolkning som flykter i Colombia på grunn av konflikten, og på grunn av andre væpnede grupper som ikke er en del av forhandlingene. Vi må ikke glemme at det er fortsatt behov i Colombia.
Hva er Flyktninghjelpens rolle?
– Flyktninghjelpens strategi er å hjelpe de mest sårbare. Det gir oss mulighet til å sette opp kontorer der ingen andre er, å hjelpe dem få andre hjelper. Dette arbeidet motiverer meg. Jeg var nettopp på overrekkelsen av en skole som vi har konstruert. Skolen gjør det mulig for barn som tidligere måtte gå gjennom utrygge områder for å få utdanning, nå kan lære i trygge og sikre omgivelser. Den gleden til barna og lærerne over den nye skolen var rørende. Vi har 125 ansatte i vår operasjon, disse arbeider under vanskelige sikkerhets vilkår for å kunne hjelpe flyktninger og internt fordrevne mennesker.
Skal du hjem til jul?
– Nei, det er blitt mange julefeiringer borte fra Norge. Det er alltid litt melankolsk å ikke være hjemme i Bergen når det er jul. Jeg pleier å lage julestemning her. Sammen med min kone og sønn, baker vi pepperkaker, drikker julegløgg, og har fått oversendt pinnekjøtt fra Norge som vi spiser på julaften. Julen er alltid en spesiell tid for meg.
Et tungt år
Situasjonen for de mange flyktningene og internt fordrevene verden over, har forverret seg mange steder i 2015. Her er en internt fordrevet familie i Kabul, Afghanistan. Photo: NRC/Janus Engel Rasmussen
De ansatte er av uvurderlig betydning for Flyktninghjelpen, forteller Magnhild Vasset, leder for utenlandsavdelingen i Flyktninghjelpen. 2015 har vært et ekstra hardt år for organisasjonens ansatte.
Hva kjennetegner våre feltarbeidere?
– De har til felles et sterkt engasjement for flyktninger. Flyktninghjelpen har feltarbeidere fra hele verden, de aller fleste er lokalt ansatte. Mange har en faglig bakgrunn innen en av våre kjerneaktiviteter. I de områdene hvor behovet for nødhjelp er akutt, jobber mange av våre ansatte lange dager for å få hjelpen frem. 2015 har vært et spesielt krevende år for våre ansatte, fordi situasjonen har forverret seg i mange av landene vi jobber i.
Hvilke utfordringer møter våre ansatte?
– Vær og klima er en ekstra belastning for flyktningene. Når det blir kaldere haster det å få folk under tak, og å distribuere ut klær og tepper. Det kan være utfordrende for våre ansatte å få ut hjelpen raskt i dårlig vær.
Hva betyr de ansatte for Flyktninghjelpen?
– De ansatte betyr alt for Flyktninghjelpen. De er vår viktigste ressurs. Etter et langt arbeidsår prøver vi å legge til rette for at de som ønsker det kan ta en velfortjent ferie. Likevel kan vi aldri legge ned arbeidet, så vi har folk på jobb til alle årets dager. Også i julen!
Hvor lenge er de ansatte i felt?
– Det varierer, vi har mange ansatte som jobber for oss i mange år under krevende forhold. Men det er viktig er at de har regelmessige pauser og får hentet seg inn. I tillegg må vi sørge for at de har tilgang til helsehjelp og annen støtte når det trengs.
