Først publisert på Dagsavisens "Nye meninger" (12.02.15)
Samtidig som orkanen «Ole» herjet over store deler av Norskekysten, utspant det seg en kamp mellom liv og død sør i Middelhavet. Til sammen 105 båtflyktninger ble plukket opp fra en oppblåsbar båt av to italienske kystvaktfartøy utenfor kysten av Libya. Bølgene var opp mot åtte, ni meter og temperaturen var så vidt over null grader. De allerede forfrosne og livredde båtflyktningene måtte oppholde seg på dekk under overfarten til den italienske øya Lampedusa som var 18 timer unna. Under dekk var de fortsatt utsatt for sjøsprøyt og kulde. Før de nådde frem til land hadde 29 båtflyktninger frosset ihjel. I dag kom meldingen om at ytterligere 203 mennesker druknet etter å ha forsøkt å krysse Middelhavet fra Libya til Italia i helgen.
DYSTRE REKORDTALL
De siste dagers tall på druknede og døde i Middelhavet føyer seg inn i en dyster statistikk. Over 22 000 har mistet livet i forsøket på å ta seg sjøveien til Europa de siste 15 årene. Fjoråret ble desidert det verste året hittil, og 3 400 omkomne båtflyktninger i Middelhavet er en dyster rekord.
I 2014 tok mer enn 221 000 mennesker seg ulovlig inn i EU ved å krysse Middelhavet. Dette er mer enn tre ganger så mange som i 2013. Syriske krigsflyktninger utgjorde nærmere halvparten, og for første gang ser vi at flertallet av båtflyktningene kommer fra krigsherjede land.
Middelhavet er i dag verdens farligste grense mellom land som ikke er i krig, og situasjonen beskrives som den største humanitære krisen i vår del av verden. Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, er Middelhavet også Norges grense. Derfor hviler det et stort ansvar på den norske Regjeringen.
I NANSENS ÅND
Fridtjof Nansen reddet i sin tid livet til hundretusener av flyktninger og ble i 1922 tildelt Nobels fredspris. Han etterlot oss en humanitær arv som vi må forvalte med ærbødighet. Denne arven forplikter. Flyktninghjelpen har derfor bedt den norske Regjeringen om å klargjøre og sette inn fregatten KNM Fridtjof Nansen i søke- og redningstjeneste i Middelhavet. KNM Fridtjof Nansen vil kunne bistå Operasjon Triton, som EU lanserte i november 2014 under sitt felles grensekontrollbyrå Frontex.
KNM Fridtjof Nansen har tidligere blitt satt inn for å beskytte den internasjonale og norske handelsflåten mot pirater i Adenbukta. Flyktninghjelpen mener at dette vil være et viktig bidrag til en felles innsats for å hjelpe en humanitær krise og redde liv.
Det at tidligere forsvarsminister og gudmor Kristin Krohn Devold i juni 2004 døpte og kalte fregatten opp etter vår humanitære helt, bør også forplikte.
Å REDDE LIV
Norge gjør allerede en stor innsats internasjonalt med å forhindre at mennesker drives på flukt. Regjeringen har økt hjelpen til flyktninger i nærområdene, slik at nabolandene holder grensene åpne for flyktninger og sikrer dem nødvendig beskyttelse. I tillegg har regjeringen økt kvoten for å kunne ta imot flere flyktninger fra Syria. Norske kommuner bidrar også betydelig med å bosette flyktninger. Men nå handler det først og fremst om å redde liv.
Andre europeiske land bidrar, men det er landene ved EUs yttergrenser som bærer de største byrdene. I fjor mottok Italia alene over 170 100 asylsøkere som kom sjøveien. Det haster med å få på plass et europeisk regime som kan sikre en bedre og mer rettferdig byrdefordeling. Dette gjelder også søke- og redningstjenesten i Middelhavet.
SKAMMELIG FEIGHET
EU-landene har så langt vist feighet og uvilje mot å etablere en samordnet søke- og redningstjeneste til havs. Derfor avviklet den italienske marinen operasjonen Mare Nostrum i desember i fjor. I løpet av vel ett års drift hadde Mare Nostrum reddet livet til mer enn 150 000 immigranter og arrestert 330 antatte smuglere.
Operasjon Triton, som EU lanserte i november 2014 under sitt felles grensekontrollbyrå Frontex, vil ikke kunne erstatte Mare Nostrum. Den italienske operasjonen var en søke- og redningsoperasjon som også opererte i internasjonalt farvann. Triton vil i større grad konsentrere seg om å sikre EUs grenser enn å redde menneskeliv. Driftsbudsjettet utgjør heller ikke mer enn en tredel av Mare Nostrums utgifter.
«ET HAV AV DØDE KROPPER»
«Vi seilte inn i et hav av døde kropper. Det lå lik forut, barbord og styrbord. Å se gamle og unge dø på denne måten føles så brutalt og urettferdig.»
Denne øyenvitneskildringen kommer fra den unge førstestyrmannen Christian Remøy. Da han i fjor vår mønstret på det norske skipet Bourbon Orca i Middelhavet så han for seg sol og varme. Lite visste han om det dødelige dramaet han skulle bli vitne til, og før året var omme hadde han og mannskapet på Bourbon Ocra reddet livet til mer enn 1900 båtflyktninger.
I fjor reddet private skip livet til over 40 000 båtflyktninger i Middelhavet. Norskregistrerte skip plukket opp om lag 5000 av disse. Uten Mare Nostrum hviler det et enda større ansvar på den sivile skipsfarten og førstestyrmann Christian Remøy på Bourbon Orca.
Vi har god grunn til å være bekymret og om vi ikke raskt får på plass en felles europeisk søke- og redningstjeneste frykter vi at flere vil finne sin grav i Middelhavet.
Det er i denne sammenheng at vi har bedt den norske Regjeringen sette inn fregatten KNM Fridtjof Nansen i søke- og redningstjeneste i Middelhavet.
