Fattigdom og fordommer mot ebolaofre truer skolestart

Hanne Eide Andersen|Publisert 06. feb 2015
Når Liberias skoler gjenåpnes etter å vært stengt i over syv måneder, vil mange pulter stå tomme. - Økt fattigdom og stigma kan bli et hinder for skolegang for mange av barna etter ebolakrisen, sier utdanningsekspert i NORCAP, Annelies Ollieuz.

- Vi er veldig glade for at barna endelig får mulighet til å gå på skolen igjen, sier Annelies Ollieuz, utdanningsekspert i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP. Hun er utlånt av NORCAP til FN i Liberia for å koordinere arbeidet med å ivareta landets utdanningssystem under ebolakrisen.

Landets skoler har vært stengt siden i fjor sommer for å forebygge smittespredning. Nå er epidemien på retur og de første skolene gjenåpnes 16. februar. Men ikke alle barn vil kunne returnere til klasserommene med det første.

- Mange familier har mistet levebrødet sitt på grunn av ebolakrisen. Det er knyttet en del utgifter til skolestart, og vi er bekymret for at mange foreldre ikke har råd til å sende barna sine på skole når nå de åpner igjen, forklarer Annelies Ollieuz.

Strenge, smitteforebyggende tiltak har rammet Liberias økonomi hardt.

- For eksempel så har forbud mot å samles i grupper medført enorme tap for markeder, serveringssteder og handelsnæringen. Drosjekjøring har vært forbudt fordi det fungerer som kollektivtransport her, noe som har rammet sjåførene og deres familier hardt. Ansatte i landets 1500 privatskoler, som har vært stengt i fjor sommer, har ikke fått lønn på et halvt år, forteller hun.

I tillegg er barn som har hatt ebola i familien spesielt utsatte.

- Stigmaet knyttet til ebola kan gjøre det vanskelig for mange å vende tilbake til klasserommet og bli akseptert av gamle klassekamerater,  sier Ollieuz, som har jobbet med å forberede gjenåpningen siden hun kom til Liberia i november.

Barna hardt rammet

- Krisen har rammet Liberias barn veldig hardt, sier Stener Vogt, ekspert på beskyttelse av barn i kriser. Også han er utsendt fra NORCAP til FN i Liberia. 

Stener Vogt samordner myndighetenes og hjelpeorganisasjoners arbeid for å beskytte og ivareta barn i unntakstilstanden landet ble kastet ut i da ebolaepidemien eskalerte i fjor.

Liberia er det hardest rammede landet med over 8400 ebolatilfeller. Av de over 3600 menneskene som har mistet livet i ebola var flere hundre barn. Mange har mistet foreldre og søsken.

- Mange barn har sett og opplevd fryktelige ting i nær familie og i sine nærmiljø i forbindelse med sykdommen, sier Vogt.

Helsevesenets kapasitet, som fra før var svært lav, ble sprengt og en rekke viktige beskyttelsesmekanismer som politi og sosiale institusjoner har vært redusert eller helt ute av drift.

- Alt dette gjør barn ekstra utsatte og sårbare. I snart ett år har de levd i et svært ustabilt samfunn hvor ingenting er som normalt, sier Vogt. Han påpeker at Liberia fremdeles er preget av borgerkrigen som tok slutt i 2003.

- Ebola og konsekvensene av den kom på toppen av mange andre sårbarhetsfaktorer for barna her.

Viktig med skolestart

Da Stener Vogt ankom Liberia for å ta fatt på oppdraget i oktober i fjor, var det portforbud og tomme gater mesteparten av døgnet. Nå er folkelivet nesten som normalt igjen.

- Barna var blant de første som kom ut i gatene, forteller han.

- Noen solgte ting, andre bare drev rundt. Dette understreker viktigheten av at skolene kommer i gang igjen. Fraværet av skole har store konsekvenser for barn. Som i Norge er skolen et veldig viktig sted for å beskytte barn og fange opp de som er ekstra utsatte. Vi er veldig bekymret for alle barna som nå har vært ute av syne, sier Vogt.

- Når skolene gjenåpnes er det et stort og viktig fremskritt for barna. Samtidig er det utrolig viktig at alle systemer for å forhindre smittespredning og ivareta barn og ansatte er på plass.

Kurses i smitteforebygging

Annelies Ollieuz har blant annet ledet arbeidet med å lage offisielle retningslinjer for hvordan man skal unngå smitte i skolene.

- Retningslinjene må være på plass for at gjenåpningen skal være trygg for elever og lærere, forteller hun.

- Vi holder nå på med å innføre retningslinjene i alle de over 4000 skolene i Liberia.

Alle skolene mottar utstyr for infeksjonsbeskyttelse og kontroll mot smittespredning. Lærere og lokalsamfunnsmedlemmer fra hver skole må kurses i retningslinjene og bruken av utstyret som de mottar.

- Det er veldig viktig at lokalsamfunn engasjeres i dette arbeidet, sier Annelies Ollieuz.

En av retningslinjene er at håndvask er obligatorisk for alle som går inn i skolen. I mange områder har ikke skolene innlagt vann.

- Det betyr at skolen må samarbeide med lokalsamfunnet for å sette opp et system for å skaffe vann til skolen hver dag, for eksempel fra nærmeste brønn, forteller hun.

I riktig retning

Ebola preger ikke lengre overskriftene i internasjonale medier. Men i Liberia må man daglig håndtere konsekvensene av epidemien. Den langvarige unntakstilstanden har gjort store skader på landets økonomi og samfunnsstrukturer som det kan ta år å reparere.

- Det sosiale livet preges også sterkt fremdeles. Forholdsregler som ikke å håndhilse eller ha annen nær kroppskontakt gjør noe med omgangen mellom folk. Smittefrykten sitter dypt, sier Stener Vogt.

- Men nå går det heldigvis i riktig retning. Man har klart å bremse epidemien, og det omfattende informasjonsarbeidet har også ført til bedre hygieneforhold generelt i mange lokalsamfunn. Nå må vi bare gjøre alt vi kan for å lindre og ivareta alle barn som har blitt rammet både direkte og indirekte og gi dem tilbake en stabil, normal hverdag så raskt som mulig, sier han.