Abdel Monem har en sønn og tre døtre, og jobber som bonde i familiens olivenlund og geitefarm i Johr El-Diek og i den østlige delen av det sentrale Gaza. Smerten han kjenner hver gang han ser ruinene ab huset er ufattelig.
Under krigen i fjor sommer måtte Abdel Monem og familien flykte fra huset under den insraelske bakkeinvasjonen. De søkte tilflukt hos slektninger og på i tilfluktsrom på skoler. Da våpenhvilen ble annonsert 26. august 2014, vendte han tilbake til sitt gamle nabolag og fant huset ødelagt av israelske bulldosere, sammen med hans eneste inntektskilde – olivenlunden og geitefarmen. Abdel Monem måtte plante oliven på ny, men det fanes ingen ledige boliger i nærheten. Han bestemte seg for å bygge et lite skur av metallplater og plast ved siden av ruinene av sitt gamle hus.
Abdel Monem fortviler:
– Hva er igjen når huset ditt er ødelagt og du har mistet levebrødet ditt? Jeg forsøkte å ta i bruk alle tilgjengelige materialer for å bygge en bolig der familien min kan bo fram til vi får gjenoppbygget huset vårt. Vi har bodd i skuret i seks måneder nå, under svært dårlige forhold, gjennom hete sommerdager og kulde og regn om vinteren. Skuret er ikke et godt sted for barna mine å gjøre lekser, og dette påvirker hvordan de gjør det på skolen.
Abdel Monems kone, Um Mohammed, sier bittert:
– Er det dette livene våre er blitt til? Å bo i et skur etter at vi brukte alt vi eier på å bygge et hus? Jeg er deprimert og føler ikke at jeg kan ta vare på barna mine. Jeg pleide å hjelpe dem med leksene, nå gjør de det dårligere på skolen. Jeg har ikke håp for fremtiden eller for gjenoppbygging av huset. Jeg er redd vi vil tilbringe resten av livet i dette skuret, i lidelse og fortvilelse.
Abdel Monem forsøker å være litt mer optimistisk, men fortvilelsen i øynene hans er talenede.
– Jeg tror huset mitt kan bygges på fire eller fem år. For at det skal kunne skje, må verden se hvordan vi lever og sende penger til gjenoppbygging. Men jeg tror ikke på noen betydelig gjenoppbygging av Gaza med den israelske blokkaden. Gjenoppbyggingen krever også intern enighet og enhetlig kontroll av Gaza. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp på flukt, sier han.
Abdel Monem uttrykker også frykt for en ny krig på Gaza. Sett i lys av dagens politiske og sikkerhetsmessige situasjon på Gaza, sier han at han kanskje ikke vil ønske å gjenoppbygge huset sitt selv om han får finanseringen på plass. Han sier han ikke ønsker å bygge et nytt hus, for så å se det bli ødelagt på ny.
Krigen i juli og august 2014 etterlot 140 000 skadede boenheter. Over 100 000 palestinere, 16 000 familier, er fortsatt på flukt og lever under forferdelige forhold i provisoriske husly og skoler som ikke er ment for langtidsopphold.
FN har forhandlet fram en mekanisme for innføring av byggematerialer til Gaza, men det er hittil ikke kommet nok materialer, fort nok.
Å gjenoppbygge alle ødelagte bygninger og møte behovet for boliger i Gaza, anslås å kreve i gjennomsnitt 440 lastebillass med byggematerialer hver dag i fem år, i følge husly-koordineringsorganet i Gaza, som ledes av Flyktninghjelpen.
I januar var det gjennomsnittlige antall lastabillass som kom inn til Gaza 22. I dette tempoet vil gjenoppbyggingen av Gaza ta mange tiår.
