Les billedteksten Syriske Renim (9), Fatima (10) og Mariam (13) er blant de mange barna som kommer sjøveien til Chios, på flukt fra krig og forfølgelse i hjemlandet. Familiene deres fikk utdelt tepper av Flyktninghjelpen da de måtte tilbringe den første natten under åpen himmel, fordi huslykapasiteten på den greske øya er sprengt. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Her kommer hjelpen fra Norge frem

Hanne Eide Andersen|Publisert 16. nov 2015
Takket være innsamlede midler fra Norge kan Flyktninghjelpens nødhjelpsteam dele ut tepper, mat, vann og klær til flyktninger på Chios i Hellas, og trappe opp arbeidet for flyktninger også andre steder i Europa.

Siden midten av oktober har Flyktninghjelpens nødhjelpsteam vært på plass på Chios, en av øyene som mottar flest flyktninger som kommer i båt fra Tyrkia. De siste ukene har det ankommet rundt tusen flyktninger og migranter til øya hver eneste dag.

Vi har snakket med nødhjelpsteamets leder, Mads Almaas.

- Hva gjør Flyktninghjelpen på Chios?

- Vi har i dag syv utsendte fra nødhjelpsteamet som jobber på Chios, sier Almaas.

Han forteller at Flyktninghjelpen bistår greske myndigheter med organisering og informasjon knyttet til registreringen av flyktningene. De nyankomne må registreres før de kan fortsette reisen sin videre nordover.

- Vi gir også informasjon, og driver utdeling av varme tepper, mat, vann og klær til de som trenger det.

- Samarbeider Flyktninghjelpen med frivillige? 

- Alt vi gjør på Chios koordineres med lokale myndigheter, FN og andre humanitære organisasjoner som er aktive i responsen. Vi samarbeider også med greske frivillige i dette arbeidet. Vi møter mange som gjør en helt fantastisk innsats. Samtidig som at vi driver det daglige hjelpearbeidet, så er det også viktig å trene de greske frivillige slik at de på sikt kan ivareta dette arbeidet selv.

Syriske Linda (5) rett etter ankomst til Chios. Svært mange barnefamilier fra Syria og Afghanistan er blant de tusener som hver dag kommer til de greske øyene i båt. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

- Hvorfor er Flyktninghjelpens nødhjelpsteam på Chios?

- Det er på Chios det er størst behov akkurat nå. Det var her det hastet mest med å styrke koordineringsarbeidet og selve hjelpearbeidet for flyktningene, derfor har vi valgt å sende vårt nødhjelpsteam dit nå. Det er fortsatt store behov på Lesbos, Kos og andre greske øyer også, men vi må prioritere med de ressursene vi har, og det gjør vi etter en helhetlig vurdering av hvor behovene er størst. Vi skal hjelpe de som trenger det mest.

Les mer: 700 mennesker ankom Chios i natt

- Hva gjør Flyktninghjelpen ellers i Hellas?

- Flyktninghjelpen bidrar også til hjelpearbeidet for flyktninger på Lesvos, Samos, Chios og Kos, med eksperter fra vår beredskapsstyrke NORCAP. De jobber på oppdrag for FNs høykommissær for flyktninger med å koordinere og organisere hjelpearbeidet. Noen har også beskyttelse som spesialkompetanse, og jobber med særlig fokus på sårbare grupper som enslige mødre og enslige mindreårige flyktninger. 

Les mer: Rapport fra Lesvos

Mohammed Arouki (i midten) er utsendt fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrke til FN i Hellas. Her distribuerer han mat til nyankomne flyktninger sammen med Nicholas Panteloukas (til høyre) fra nødhjelpsteamet som Mads Almaas er leder for. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

- Hva gjør Flyktninghjelpen i Øst-Europa?

- Eksperter fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP er på plass både i Hellas og Øst-Europa for å styrke FNs arbeid. Blant annet har vi utsendte på plass på grensen mellom Hellas og Makedonia. Vi planlegger også å bistå nyankomne flyktninger som ankommer Serbia fra Bulgaria. I lys av vinteren vil det sannsynligvis bli behov for innkvartering fordi det blir kaldt og det kan bli vanskelig å  reise direkte videre mot grensen til Kroatia.

Les mer: Hjelper 5000 mennesker hver dag

- Hvorfor er det utfordrende å drive hjelpearbeid i Europa?

- Det har vært, og er fortsatt mangler ved hjelpearbeidet og mottaksapparatet for flyktninger i flere europeiske land. I Hellas var det en stund et problem med å få de nødvendige tillatelsene fra greske myndigheter, dette har bedret seg betraktelig. Mye skyldtes også dårlig koordinering. På Lesvos, for eksempel, er det veldig mange store og små organisasjoner til stede, i tillegg til mange frivillige, både greske og utenlandske, og det har vært en utfordring å få koordinert alle aktørene. Stadig flere steder, som på Lesvos, setter myndighetene nå som krav at frivillige som vil hjelpe til, registrerer seg hos dem, sier Mads Almaas.

- Vi må også huske at en krise som dette er noe nytt i moderne tid i Europa, og flere land har blitt tatt på sengen. Nå er det mye som er forbedret flere steder, og vi står på for at denne utviklingen skal fortsette.

- Hva betyr innsamlede midler fra Norge for dette arbeidet?

- De betyr alt for arbeidet vårt i Europa. Det er penger som ble samlet inn i Norge på sensommeren og høsten som finansierer nødhjelpsteamets innsats på Chios, og ekspertene fra beredskapsstyrken. De fleste internasjonale donorer som vanligvis støtter slike responser, har faktisk ikke penger eller mekanismer på plass til å bruke penger i denne delen av verden. Dette tror vi vil endre seg til det bedre i 2016 – men vi trenger fortsatt penger fra de mange i Norge som viser hjertevarme.

- Hva blir det viktigste for Flyktninghjelpen i Europa fremover?

- Å forberede nødhjelp som ivaretar de behov som følger med vinter og kulde. I tillegg må vi fortsette å jobbe for å tette hull, bedre organiseringen og koordineringen, og få på plass gode, varige strukturer som kan drives av landenes egne, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner. Også må vi være forberedt på at behov og politiske forhold kan endre seg raskt – og at vi vil måtte rette innsatsen inn andre steder, avslutter Mads Almaas.