Firas, hans kone Hind (28) og deres tre barn flyktet fra Aleppo i Syria sommeren 2012. På den tiden var det eldste barnet hans bare syv år gammelt.
– På grunn av konflikten i Syria og det vanskelige livet det medførte, valgte jeg å flykte sammen med familien min, sier Firas.
Sønnen fikk ikke hjelp
De søkte tilflukt i en uformell teltbosetning utenfor byen Tripoli, nord i Libanon. I likhet med hundre andre syriske flyktninger satte han opp et telt på en tomt eid av en libanesisk landeier. Teltene besto av tynne presenninger, plast og papp, og var var for kalde om vinteren og for varme om sommeren. For dette betalte Firas 66 dollar i måneden.
For å tjene penger arbeidet han på gården eid av den libanesiske landeieren. For dette arbeidet tjente han 300 dollar i måneden, noe som skulle dekke mat, husleie og skole for barna.
– Jeg forsøkte å forsørge familien min, få hjulene til å gå rundt, sier han. Jeg fikk også noe hjelp i form av matkuponger, men det opphørte etter ni måneder.
Firas sønn, Fajer på fire og et halvt år, lider av en funksjonshemning i armen. Til tross for guttens behov for medisinsk hjelp, var det ikke mulig for Fajer å få nødvendig hjelp i Libanon, forklarer Firas.
Sitt livs telefonsamtale
Tidligere i år fikk Firas sitt livs telefonsamtale. FNs høykommissær for flyktninger spurte om han og hans familie ønsket å bli overført til et land i Europa. Med håp om å kunne tilby sine kjære et bedre liv, takket Firas ja. Etter telefonsamtalen måtte han gjennomføre flere intervjuer, blant annet i Beirut, og delta på et firedagers kurs i norsk kultur. En måned senere reiste han og familien, og den 7. september 2015 landet den syriske familien i Norge.
– Vi er veldig glade, sier han. Det er så mye bedre her enn i Libanon. Vi har fått både hus og penger til å leve. To av barna mine går allerede i barnehagen.
Firas og familien bor nå i Matre, nord for Bergen. Alle fem går på norskkurs. Når Firas har fullført norskundervisningen, ønsker han å få seg en utdannelse slik at han kan finne seg en jobb og forsørge familien.
Lengter hjem
De føler seg endelig trygge, mange mil fra volden i Syria og det vanskelige livet i Libanon. Likevel lengter han etter hjemlandet.
– Jeg trives veldig godt i Norge og ønsker å bli. Likevel, dersom det blir mulig å flytte tilbake til Syria og familien min ønsker det, så gjør vi det, sier Firas.
Firas har tidligere mottatt hjelp fra Flyktninghjelpen i Libanon. Han representerte også syriske flyktninger i møte med hjelpeorganisasjonene. Jobben som representant mener han selv var veldig nyttig. På denne måten kunne han fremme og identifisere de syriske flyktningenes behov, med et særlig fokus på sårbare grupper og personer med spesielle behov.
