The Dadaab camps (Ifo, Dagahaley, Hagadera) were constructed in the early 1990s. Ifo camp was first settled by refugees from the civil war in Somalia and later efforts were made by UNHCR to improve the camp. In 2006, flooding severely affected the region. More than 2,000 homes in the Ifo refugee camp were destroyed, forcing the relocation of more than 10,000 refugees. Here a boy walks between two 'blocks' in Ifo camp of Dadaab, the world’s largest refugee camp with 464,000 registered refugees, 115,000 of which arrived in 2011 from southern Somalia due to conflict and drought. 29May12.
Foto: NRC.

Flyktninghjelpen saksøkt av tidligere ansatt

Tuva Raanes Bogsnes|Publisert 20. okt. 2015
Denne uken startet rettsaken der en tidligere ansatt i Flyktninghjelpen, Steve Dennis, har saksøkt Flyktninghjelpen etter angrepet i Dadaab i 2012. Angrepet er en av de mest alvorlige hendelsene i Flyktninghjelpens historie. På tross av gjentatte forsøk på å komme til enighet før rettsaken, har det ikke vært mulig å finne en løsning. Saken startet derfor i Oslo Tingrett 20. oktober.

Angrepet i Dadaab 

29. juni 2012 åpnet en gruppe væpnede menn ild mot en konvoi bestående av tre biler fra Flyktninghjelpen i flykningleiren IFO II i Dadaab i Kenya. Flere personer fikk skuddskader, og en av Flyktninghjelpens sjåfører ble drept. Fire ansatte i Flyktninghjelpen ble bortført og tatt med over grensen til Somalia. De fire ble reddet og kom tilbake til Kenya fire dager senere. Flyktninghjelpens daværende generalsekretær, regiondirektøren for Afrikas Horn og områdeansvarlig for Dadaab var også en del av Flyktninghjelpens konvoi, men klarte å flykte under angrepet.

Rettssaken

Steve Dennis var en av de fire som ble kidnappet i Dadaab. Dennis har fremsatt et krav mot Flyktninghjelpen hvor han søker økonomisk og ikke-økonomisk kompensasjon på grunnlag av påstanden om at kidnappingen og påfølgende tap av arbeidsevne ble direkte forårsaket av uaktsomhet og grov uaktsomhet fra Flyktninghjelpens side i Dadaab i 2012. I tillegg til å vurdere spørsmålet om uaktsomhet, vil retten ta stilling til størrelsen på en eventuell erstatning dersom Flyktninghjelpen taper saken.

Angrepet i Dadaab avdekket enkelte svakheter i Flyktninghjelpens ivaretagelse av sikkerheten i Dadaab, og i personaloppfølgingen av de ansatte etter hendelsene. Dette erkjente Flyktninghjelpen offentlig i november 2013, men Flyktninghjelpen bestrider at disse svakhetene førte til kidnappingen eller at de utgjør juridisk uaktsomhet.

Steve Dennis har mottatt uførepensjon, samt et engangsbeløp fra Flyktninghjelpens forsikringsselskaper . Flyktninghjelpens forsikringsordning var på denne tiden, og er fremdeles sammenlignbar med dekningen de fleste organisasjoner i humanitær sektor.

I løpet av 2015 mottok Steve Dennis flere tilbud om forlik fra Flyktninghjelpen. Dessverre har Flyktninghjelpen ikke vært i stand til å innfri Steve Dennis forventninger når det gjelder størrelsen på den økonomiske kompensasjonen. Det var også umulig for Flyktninghjelpen å gå med på Steve Dennis’ krav om at Flyktninghjelpen skal komme med en offentlig innrømmelse av grov uaktsomhet. 

Evaluering av hendelsen

Steve Dennis har bedt Flyktninghjelpen om å foreta en ekstern gjennomgang av angrepet i Dadaab.

I kjølvannet av angrepet, gjennomførte Flyktninghjelpen en meget detaljert intern granskning av hva som skjedde før, under og etter besøket i Dadaab. Målet var å avdekke svakheter i planlegging og gjennomføring av besøket, samt lære av hendelsen. Rapporten resulterte i rundt 130 anbefalinger for ytterligere å styrke Flyktninghjelpens sikkerhetsarbeid. Alle viktige nøkkeltiltak utpekt i rapporten er gjennomført.

Siden granskningen ble utført av Flyktninghjelpens ansatte, ble en ekstern sikkerhetskonsulent bedt av Flyktninghjelpen om å gi en uavhengig vurdering av granskningsprosessen og selve rapporten. Denne konsulenten konkluderte med at rapporten var "grundig, ærlig og transparent". Flyktninghjelpens ledelse besluttet derfor at en ekstra ekstern granskning ikke ville gi vesentlig ny informasjon.

Etter angrepet, bestilte Flyktninghjelpen også en uavhengig og ekstern gjennomgang av sine globale sikkerhetsstyringssystemer. Videre har Flyktninghjelpen gjennomgått HR-arbeidet for å styrke den organisatoriske og individuelle sikkerhetskulturen, informasjonssikkerhet, opplæring og forsikring.

Flyktninghjelpen har også inngått samarbeid med Headington Institute for å styrke organisasjonens HR-arbeid.

Flyktninghjelpen jobber kontinuerlig med å styrke sikkerhets- og HR-arbeidet. Ansattes sikkert er avgjørende, både for den enkelte og for organisasjonens evne til å levere bistand til verdens mest sårbare befolkningsgrupper. Hendelsen i Dadaab har bidratt til vår organisasjonslæring og utvikling av vårt sikkerhets- og HR-arbeid.  

Åpenhet

Steve Dennis har kritisert Flyktninghjelpen og den humanitære sektoren generelt for å nekte å engasjere seg i kritikk rundt sikkerhetsspørsmål og HR, og for ikke å søke å lære av feil. Flyktninghjelpen ønsker debatten om sikkerhet i humanitær sektor velkommen. Flyktninghjelpen dyrker en åpen og gjennomsiktig organisasjonskultur. Våre sikkerhetsrutiner og Code of Conduct sier at Flyktninghjelpens ansatte har både en rett og en plikt til å si fra hvis de føler at sikkerhetsspørsmål ikke blir håndtert på en korrekt måte. Flyktninghjelpen har også en varslingsmekanisme som tilrettelegger for at alle ansatte kan varsle hovedkontoret om dette.

Dadaab-angrepet har preget hele organisasjonen og Flyktninghjelpen beklager dypt de tap og den traumatiske opplevelsen Flyktninghjelpens ansatte led i Dadaab i juni 2012.