I de mest avsidesliggende områdene i Sør-Sudan er flyslipp den eneste muligheten man har for å få levert nødhjelp. Regina og hennes team legger til rette for at flyene fra Verdens matvareprogram (WFP) kan slippe esker med mat ned til mennesker i nød.
- Folk overlever takket være disse flydroppene. De danser av glede og takknemlighet. Maten er deres livredning, sier Regina, som er logistisk koordinator for Flyktninghjelpens kriseresponsteam i Sør-Sudan.
Vanskelig å nå frem
I hovedstaden Juba gjør Regina bagen sin klar til neste oppdrag. Hun pakker vann, mat, telt og medisiner. Alt må være klart til helikopteret skal ta av. De vet ikke helt hva som venter dem når de lander. Men en ting er sikkert, de skal til et sted hvor hjelpearbeidere ellers ikke når ut.
Derfor blir Flyktninghjelpens kriseresponsteam tilkalt. Regina og kollegaene er spesialtrente hjelpearbeidere som reiser ut til områder som er avskåret fra omverdenen. I Sør-Sudan har Flyktninghjelpen for tiden tre team som driver med nødhjelp på denne måten.
- Noen ganger blir vi satt av på øyer, forteller Regina. Hun tenker på de små øyene i Nilen som folk har flyktet til, og hvor det ikke finnes mulighet til å komme seg unna hvis en krisesituasjon skulle oppstå.
Regina og hennes team har klargjort området og de hvite matsekkene fra FNs matvareprogram har landet. Nå starter teamet fra Flyktninghjelpen distribusjonsarbeidet. Foto: Flyktninghjelpen/Sør-Sudan
Å gjøre en forskjell
Hvert annet minutt blir et nytt i fra Sør-Sudan alvorlig underernært, ifølge FNs organisasjoner som jobber i det krigsherjede landet. Særlig i de delene av landet som er rammet av konflikt og der det er mange interne flyktninger som ikke har tilgang på nødhjelp, vil det ikke være noe igjen å spise.
-Menneskene i Sør-Sudan er utslitt, sier Mary Karanja, ansvarlig for matsikkerhet i Flyktninghjelpen i Sør-Sudan.
- I de konfliktrammede områdene spiser folk alt som overhodet kan spises. Situasjonen er forferdelig, sier Karanja.
Den brutale konflikten gjør at heller ikke årets avlinger kommer til å dekke Sør-Sudans befolknings matbehov. Et betydelig antall mennesker opplever nå en katastrofal mangel på mat.
Det handler om mat
Samtidig gjør regntid, underutviklet infrastruktur og den pågående borgerkrigen at det store deler av året er umulig å gi mennesker humanitær hjelp på tradisjonelt vis i Sør-Sudan. At folk hele tiden må flykte fra vold og kamper gjør også hjelpearbeidet utfordrende. Kontinuitet blir vanskelig.
Hjelpearbeidet i Sør-Sudan utgjør i dag den mest omfattende humanitære operasjonen FN har i ett land.
Regina og teamet hennes drar til de mest isolerte områdene, hvor matmangel er svært utbredt.
- I Gaireng i grensedelstaten Upper Nile dro vi til et sumpområde. Her hadde ikke menneskene fått mat på lang tid. Det var høy grad av underernæring. De minste led spesielt mye. Håret på barnas hode hadde endret farge og de hadde oppsvulmede mager, sier Regina.
-Jeg tenker ikke så mye på at det kan være risikabelt. Hvis noe skjer, skjer det. Du kan ikke lure døden. Jeg tenker ikke så mye på det, sier Regina. Foto: Flyktninghjelpen Sør-Sudan
Stor støtte
Regina og hennes team har klargjort området og de hvite matsekkene fra FNs matvareprogram har landet. Nå starter teamet fra Flyktninghjelpen distribusjonsarbeidet.
Med en gang folk skjønner at Regina og teamet hennes er på vei til et område, rydder de et område og begynner å sette opp «tukuler», små tradisjonelle hytter. Så blir de boende i de ukene matutdelingen pågår.
- De prøver alltid å gjøre det beste ut av det lille de har, sier Regina.
-Vi ser at selv menn er svake nå. Når vi kommer med mat, klarer de ikke lenger å hjelpe oss med å bære sekkene, sier Regina.
Jobben hennes som logistisk koordinator innebærer å sørge for at alt går etter planen når det skal flys inn mat fra Verdens matvareprogram. Først må hun sikre at området der maten skal slippes ned er klar.
- Når maten er levert, gir vi befolkningen veiledning om hvordan de kan lagre maten på best mulig måte. Vi deler folk inn i grupper, før vi begynner med utdelingen. På tre dager kan vi hjelpe 25.000 mennesker, sier hun.
Gledesdans
Sekkene som slippes ned inneholder durramel, bønner, salt, sukker, olje og kosttilskudd til barna. Synet av de hvite sekkene som faller fra himmelen får folk til å synge og danse.
- Grunnen til at jeg fortsetter med denne jobben, er gleden folk viser når vi kommer. De danser og synger når maten slippes fra flyene. Det å se at vi gjør en forskjell driver meg, sier Regina.
Men ofte blir gleden amputert, som når det oppstår kamper og folk ikke har noe annet valg enn å flykte. Regina har opplevd å dele ut mat til en landsby som rett etter ble angrepet og påtent av en milits. Noen klarte å flykte, men hun vet ikke hva som skjedde med resten av befolkningen.
-Jeg tenker ikke så mye på at det kan være risikabelt. Hvis noe skjer, skjer det. Du kan ikke lure døden. Jeg tenker ikke så mye på det, sier Regina.
- Noen ganger føler du at du ikke gjør nok. Og noen ganger lurer jeg på om matforsyningene vi deler ut tiltrekker seg militsene. Dette er jo ubesvarte spørsmål. Men jeg spør meg ofte; gjorde jeg det rette?
Gutten på stranden
Etter oppdraget har Regina noen fridager som hun tilbringer hjemme i Zimbabwe med mann og barn.
- Jeg har to barn. De savner meg, og jeg savner dem, men fordi jeg har denne jobben kan jeg også sørge for at de får en bedre fremtid. Jeg ønsker å lære dem å sette pris på de små tingene i livet.
Regina håper at det internasjonale samfunnet vender blikket mot Sør-Sudan før situasjonen blir enda verre.
- Det er rart å se hvordan ting endrer seg fra den ene dagen til den andre. I Europa var det gutten på stranden. Kanskje trenger vi et bilde av en gutt som ham i Sør-Sudan før verden våkner?
