Rama (7), a refugee from Aleppo, Syria, recites her English lesson to Lebanese teacher Aya (28), at a makeshift school set up by the Norwegian Refugee Council at a gathering in South Lebanon.

Photo: NRC/Rayane Abou Jaoude
Rama ramser opp kroppsdeler i engelsktimen på Flyktninghjelpens skole.

Endelig på skolen!

Rayane Abou Jaoude|Publisert 04. sep. 2015
Sju år gamle Rama hadde aldri gått på skolen i Syria. En lokal skole i regi av Flyktninghjelpen i Libanon har gitt henne og søsknene hennes mulighet til å lære.

Da Rama og familien hennes kom til Libanon fra Aleppo for ett år siden, hadde Rama aldri vært i et klasserom. 

- Alle skolene i Syria var stengt på grunn av krigen, så vi kunne ikke sende Rama, sier Ramas mor, Bouchra.

Foreldrene skrev henne inn i første klasse på en offentlig libanesisk skole, men i år har ikke foreldrene råd til å betale for skolen.

- Bussene er dyre, og skolen ligger langt unna, forteller Rama.

- Pensum er også ganske vanskelig, sier 7-åringen.

Men heldigvis for Rama har Flyktninghjelpen fått satt opp en provisorisk skole rett der Rama bor, i Nabatieh i sør-Libanon, for å bistå med utdanning til syriske flyktningbarn. Flyktninghjelpen har etablert et uformelt utdanningsprogram i Libanon der man åpner skoler i samarbeid med lokalsamfunnet, for syriske flyktningbarn som ikke har mulighet til å komme inn i et vanlig utdanningsløp. Flyktninghjelpen tilbyr også skoleprogram som hjelper syriske studenter ta igjen tapt kunnskap før de skal inn i den libanesiske skolen. Siden programmene er etablert i lokalsamfunn, slipper familier å betale for transportutgifter.
- Jeg elsker alt ved skolen. Jeg elsker alle fagene, smiler Rama. 

I klasserommet gjentar hun mennesket kroppsdelers navn på engelsk, mens de andre barna klapper for henne.

En lærer står foran klassen sin på en av Flyktninghjelpens skoler i Libanon. Foto: Flyktninghjelpen/Rayane Abou Jaoude

- Jeg elsker denne skolen, ikke bare fordi min datter går der, men også fordi min sønn på fem år, også vil begynne der, sier Bouchra mens hun klemmer sønnen.

- Vi har bodd her i et år, og vi vil ikke flytte. Vi føler oss trygge. Min mann, som er bygningssarbeider, fikk et godt jobbtilbud i et annet område, men den andre bosettingen hadde ingen skole, så jeg nektet å flytte, forteller Bouchra. Hun har tre andre barn og håper alle vil få en mulighet til å begynne på skolen.

Aya (28) har jobbet som lærer i Libanon i seks år og underviser i engelsk ved Flyktninghjelpens skole.

- Disse barna har blitt frarøvet barndommen sin, og har mistet all sin uskyldighet. De trenger å føle at de hører til et sted. Det er veldig viktig at de har disse skoletimene, sier hun.

"Lek, lær og voks sammen" står det foran døren på en av Flyktninghjelpens skoler i Libanon. Foto: Flyktninghjelpen/Rayane Abou Jaoude