Muhammad Dost Barakat with his one-year-old little girl, Ewa, while she gets a sip of water from Muhammad's wife,  Rajin Abdalsalam. They are from Syria, where Muhammad worked as camp manager at a camp for Iraqi refugees. Now he and his family are refugees themselves and would like to come to Norway. (Photo by Raymond Aaserud/NORCAP)
Muhammad Dost Barakat, kona Rajin Abdalsalam og datteren Ewa (1) er flyktninger fra Syria og blant de mange som har ventet på å få reise videre fra kaotiske Lesvos. Muhammed jobbet selv med hjelpearbeid I Syria før familien måtte flykte. Nå håper de at de får komme til Norge. Foto: Raymond Aaserud/NORCAP

Fremskritt på Lesvos

Hanne Eide Andersen|Publisert 08. sep. 2015
Etter flere dager med kaos er situasjonen for flyktningene på øya Lesvos i ferd med å bedre seg. – Greske myndigheter begynner nå å ta sitt ansvar slik at vi hjelpeorganisasjonene får utført våre oppdrag. Nå må myndighetene fortsette å bistå på denne måten, sier Benedicte Giæver, leder for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke.

Flyktninghjelpens beredskapsstyrke har sendt eksperter til FNs høykommissær for flyktninger på Lesvos for å koordinere hjelpearbeidet for de flere tusen flyktningene der. 

- Det er mange aktører som skal samarbeide. Både FN, humaanitære organisasjoner, frivillige og lokale organisasjoner må være samkjørte og samarbeide med greske myndigheter for å sikre et mest mulig effektivt hjelpearbeidet, forteller Benedicte Giæver, leder for beredskapsstyrken.

Hun er selv på Lesvos hvor det de siste dagene har vært en spent situasjon og tilfeller av opptøyer blant flyktninger.

- Frustrasjonen har vært enorm og de har helt klart levd under uverdige forhold. Det var ingen grunnleggende tiltak på plass. Mange flyktninger har måttet sove under åpen himmel, det fins ikke på langt nær nok sanitærløsninger og det har vært for liten distribusjon av nødhjelpsartikler til de som trenger det, sier Benedicte Giæver. 

Fikk ikke tillatelser

Det største hinderet for å komme i gang med hjelpearbeidet har til nå vært mangelen på nødvendige tillatelser fra greske myndigheter. Dermed har man ikke fått satt opp et godt nok system for å registrere flyktninger og gi dem papirer, slik at de kan reise videre i båt. 

- Den spente situasjonen gjorde at greske myndigheter i går åpnet opp for en hurtigregistrering av syriske flyktninger, forklarer Giæver. 

Siden har det blitt fart på sakene. Det siste døgnet har man registrert 12.000 flyktninger. Rundt 6000 har allerede forlatt Lesvos, og ytterligere 6000 står snart for tur til å reise. 

- Håper på gjennombrudd

- Da tillatelsene endelig kom, fikk vi klargjort et hurtigregistreringssystem på veldig kort tid. Vi håper nå at denne siste utviklingen er et gjennombrudd for hjelpearbeidet for flyktningene, sier Giæver. 

Flyktninghjelpens beredskapssjef priser den norske bølgen av engasjement for flyktninger i Europa. Hun oppfordrer folk til å først og fremst støtte organisasjonene som allerede er på plass.

- Det er stort behov for hjelpearbeid her og vi skulle gjerne gjort mer. Vi trenger mer midler for å kunne sende flere folk ned, for å sette opp flere registreringssentre, transport, sanitærsystemer og husly. Vi er også avhengig av mer støtte for å kunne sette opp gode systemer med de lokale organisasjonene, slik at de blir i stand til å drive arbeidet selv over tid. Denne krisen er ikke over i morgen, påpeker hun.

- Legg press på myndighetene

Samtidig understreker Giæver at man ikke kommer noen vei så lenge greske myndigheter ikke tar mer ansvar og gir hjelpeorganisasjonene bedre arbeidsforhold. 

- Folk som er opprørte over et mangelfullt hjelpearbeid på de greske øyene, rette engasjementet mot å legge press på myndighetene i Lesvos, Kos og andre steder slik at de må gjøre det enklere for hjelpeorganisasjonene å utføre arbeidet, sier hun. 

PÅ LESVOS: Benedicte Giæver, leder for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke er på Lesvos hvor Flyktninghjelpens personell samordner hjelpearbeidet mellom organisasjoner og greske myndigheter. Foto: Ida Sem Fossvik/NORCAP