Forventningene er store hos elevene i klasse 7b ved Voksen skole i Oslo: Gjennom skype skal de få møte en klasse i Zaatari flyktningleir, Jordan. Sammen skal de lansere Flyktninghjelpens kampanje '1 million'.
På veggene i klasserommet henger det tegninger av fredsduer. Krig og fred har vært oppe i undervisningen en god stund.
Elevene følger med på hva som skjer med flyktningene i Europa og andre steder gjennom mediene. Når de nå skal skype med en jenteklasse i Zaatari, flyktningleiren som er hjem for over 80 000 syriske flyktninger - har de forberedt seg i over to uker:
- På TV ser vi at flyktningene er veldig desperate, så det er lett å skjønne at krigen de flykter fra er forferdelig, sier Mari Raolo-Caspersen (12).
-I klassen har vi snakket om hvorfor mennesker flykter. Om at de vil prøve å få et bedre liv, og om at alle barn må få gå på skole, sier Pia Young (12).
- Har dere vært på Kos?
Voksen skole og klasse 7b har bidratt til Flyktninghjelpens arbeid flere ganger.
- Barna blir veldig engasjert. Alle har bidratt. De har bakt kaker, solgt leker og jobbet for å samle inn penger. På den måten foregår læringen på et annet plan, forteller rektor Bjørg Sandvei.
Elevene vet at grunnleggende utdanning er en menneskerett som også gjelder i krisesituasjoner. Men på grunn av krig og konflikt får barn og unge utdanningen avbrutt, eller de får ikke gå på skole i det hele tatt. 59 millioner barn i verden går fortsatt ikke på skole. Halvparten av disse bor i konfliktområder.
Flyktninghjelpens seniorrådgiver Pål Nesse står fremme ved tavlen:
-Nå er det så mange flyktninger i verden at jeg er blitt helt grå i håret, sier han før han fortsetter:
-Jeg var nettopp på Kos. Har noen av dere vært der på ferie?
ENGASJERTE: Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen engasjerte barna på Voksen skole. Foto: Kristine Grønhaug/Flyktninghjelpen
Flere hender i været.
-Tenk dere at en bombe faller ned et sted. Tenk på den usikkerheten som følger etterpå: Det er kaos og folk må flykte fra hjem og skole. Kanskje har familiemedlemmer blitt borte. Til slutt kommer barna til en flyktningeleir. Vi i Flyktninghjelpen prøver å hjelpe barn og unge slik at de skal få gå på skole også når de er der. På den måten blir det også lettere å komme tilbake til hverdagen.
Salaam alaikum!
-Jeg lurer på hvordan det er å bo i Zaatari. Kanskje er det sånn at jeg har trodd at de bare har det forferdelig, men at det viser seg at det er noe der som også er bra, undrer Nikolay James-Eide (11).
Klassekameraten Amar Alghweni (12) er norskpalestinsk og kan snakke arabisk. Han har planlagt å si salaam alaikum – den arabiske hilsenen. Amars besteforeldre bodde i en flyktningleir i Jordan, og han husker godt at han besøkte dem der da han var liten.
Det står en PC på lærer Åsmund Sollien Schaus kateter. På tavlen henger et stort lerret. Får vi kontakt med Zaatari gjennom skype? Hvordan blir skjermbildet? Hva med lyden?
Endelig; Flyktninghjelpens prosjektleder Ingebjørg Kårstad snakker med læreren i Jordan, og sammen finjusterer de bildet. Nå kan de norske elevene se hvordan klasserommet i Zaatari ser ut: Det er ikke så ulikt deres eget. De har pulter og kateter, og på veggene henger tegninger og fargerike papirgirlandere.
Bayams hilsen
Jentene i Zaatari er på plass. De vinker. Nikolay og Amar leser opp en hilsen som hele klassen har skrevet sammen. Deretter sier lærer Åsmund noen ord på engelsk:
- Alle barn fortjener å gå på skolen. De fortjener å ha en lærer som bryr seg om dem og som vet hvordan han skal formidle kunnskap…. Barn i Norge, Jordan og andre steder i verden er nysgjerrige - de ønsker å lære. De vil ha en utdanning og de vil ha en jobb.
Så ser vi ansiktet til Bayam (13) på skjermen. Hun har en hilsen til klasse 7b:
- Det første jeg vil si til dere er at dere må fortsette å fokusere på skole. For utdanning er grunnlaget til alt… Vi liker Zaatari, men det er ikke det samme som å bo hjemlandet vårt. Noe av det beste jeg husker med Syria, er skolene. De var så fine. Gutter og jenter var i samme klasserom. Favorittfaget mitt var musikk. Jeg kunne ha blitt en god gitarist. Zaatari gir oss mulighet til å fortsette med skolegangen, og takket være det kan vi sette oss mål i livet, sier hun.
- Nå er favorittfaget mitt arabisk, og jeg er veldig glad i arabisk-læreren min. Jeg har også lært engelsk. Når jeg reiser tilbake til Syria, skal jeg lage matretten Mlaihi. Syrisk mat er kjempegodt, og vi syrere er gode til å lage mat.
Bayam tar en liten pause, før hun sier:
-Dere er alle velkommen hjem til oss når vi reiser tilbake til Syria.
UTVEKSLET ERFARINGER: Prosjektleder for 1 million, Ingebjørg Kårstad, Voksen-elever og syriske barn i ivrig samtale via skype.
