Men det har manglet på vilje de siste årene og gapet mellom humanitære behov og midler har økt raskt. I fjor ble bare 56% av nødhjelpsappellen finansiert, og årets tall ligger an til å bli enda dårligere.
- Vi har aldri vært bedre rustet til å møte behovene til millioner av mennesker i nød. Det er derfor utilgivelig at mangel på penger og politisk vilje frarøver barn en mulighet til å gå på skolen og forlater familier i kulda uten tilstrekkelig med mat eller tak over hodet og eldre mennesker uten tilgang på medisinsk hjelp, sier Egeland.
- Dette er sårbare mennesker med akutte behov for hjelp. Vi kan ikke vente til vi ser bilder av barn som dør av sult eller at mennesker flykter i høyt antall mot våre grenser, før vi reagerer, legger han til.
Mer enn 65 millioner mennesker er fordrevet verden over som et resultat av krig og konflikt. Det høyeste antallet siden kjølvannet av andre verdenskrig. Langvarige kriser i en rekke land, slik som i Afghanistan og Kongo, og store kriser i Sør-Sudan, Jemen, Irak og Syria, gjør at nødhjelpsbehovene er på det høyeste siden FN ble etablert. 128,6 millioner mennesker trenger hjelp. FN og humanitære partnere har bedt om rundt 240 dollar per person, for å møte behovene til 92,8 millioner av de aller mest sårbare.
- I en verden med rekordhøyt privat og offentlig forbruk, bør rike land, bedrifter og privatpersoner helt fint klare å bidra med tilstrekkelig støtte til nødhjelp, sier Egeland.
- Vi kan ikke fortsette å være tause vitner til at det humanitære finansieringsgapet bare øker, med forferdelige menneskelige kostnader, legger han til.