Elsa (5) bor i landsbyen Caimito, hvor hun går på skole. Elsa måtte flykte fra landsbyen sammen med familien da den ble angrepet av væpnede grupper. Da angrepene stoppet, bestemte familien seg for å dra tilbake til hjemlandsbyen. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Utdanning er nøkkelen i kampen mot vold

Pressemelding|Publisert 09. des. 2016
To av ti barn på landsbygda i Colombia går ikke på skole, ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpen og NOREF Norwegian Centre for Conflict Resolution.

Bare halvparten av skolebarna på landsbygda fortsetter etter femte klasse, ifølge rapporten.

For engelsk sammendrag av rapporten, klikk her.

Flukt, vold, fattigdom, lang skolevei og mangel på lærere er hovedgrunnene til at mange ikke går på skole.

– Altfor mange barn i Colombia går glipp av skolegang på grunn av den langvarige konflikten. Å tilby disse barna utdanning er en grunnleggende betingelse for å sikre fred og stabilitet i landet, sier Christian Visnes, landdirektør for Flyktninghjelpen i Colombia.

10. desember mottar president Juan Manuel Santos fredsprisen for sitt arbeid som har ført til en fredsavtale mellom regjeringen og geriljabevegelsen FARC-EP. En avtale som markerer slutten på konflikten som har vart i 52 år.

– Fredsavtalen representerer en historisk mulighet for de 8,2 millioner ofrene i konflikten. Når nå avtalen skal iverksettes, er det viktig at barn og unge på landsbygda sikres en mulighet til å komme seg videre i livet etter årevis på flukt fra vold, sier Mabel Gonzales, seniorrådgiver ved Senter for internasjonal konfliktløsning.

– Avtalen er en viktig milepæl og representerer et etterlengtet håp for en ny generasjon colombianere. Men mye gjenstår. Dersom folk i Colombia skal kunne nyte godt av freden, er det avgjørende at barn og unge på landsbygda har muligheter til å gå på skole, sier Visnes.

Et studie viser at 57 prosent av barn og unge som er blitt rekruttert til væpnede grupper kommer fra fattige familier uten tilgang til nok mat, og som i snitt har blitt drevet på flukt fra vold 4,5 ganger i løpet av konflikten. Åtte av ti barn og unge sier at de har mottatt trusler fra væpnede grupper med press om å igjen slutte seg til dem. En av ti sier at de ville vurdere å bli med i slike grupper igjen.

– Barn og unge som ikke får gå på skole blir lette ofre for voldelige grupper. Skoler for barn på landsbygda, de som er hardest rammet av konflikten, vil være en viktig strategisk satsning i regjeringens forsøk på å sikre stabilitet, sier Visnes.

Selv om regjeringen har vist vilje til å styrke utdanningen i landet, er forskjellene mellom bygd og by urovekkende. Nesten 60 prosent av kommunene i landet finner man på bygda. Satsningen på utdanning utgjorde 4.6 prosent av brutto nasjonalbudsjett i 2014, men bare 0,5 prosent av dette nådde skolene på landsbygda.

– Den colombianske staten har nå muligheten til å etablere en relevant tilstedeværelse i glemte områder på landsbygda og gi befolkningen der en opplevelse at fredsarbeidet bærer frukter. Dette kan man gjøre gjennom å skape meningsfulle forbedringer og muligheter for dem som har lidt aller mest i den langvarige konflikten, sier Gozales.

– Barn og unge må få tilbud om å gå på skole for å kunne bryte den vonde sirkelen med rekrutering til væpnede grupper og vold.