Nuriya in the Amariyat Al Fallujah Camp. 11 June 2016

Nuriya’s family witnessed a terrible tragedy as they tried to cross the Euphrates River to flee from Fallujah. Three of her grandchildren, two girls aged 16 and eight and a boy aged five, drowned in the river, while two of her sons—one of them the father of the three children—were unable to cross and she has lost contact with them.

Nuriya in her own words:
“We stayed in Fallujah’s city centre after it was taken over by ISIS. At first it was bearable, but then hunger started to hit us. 
“They stopped us when we first tried to leave at the beginning of the military operation, so we were caught in the crossfire. We escaped 10 days ago under cover of darkness until we reached the river bank. We stayed there for two days without food until we managed to cross with other people. It was total chaos. 
“I was on a boat ahead of the rest of my family. When the boat I was on reached the middle of the river I heard a lot of screams, another boat was sinking. People were shouting, ‘Save us, save us’. People jumped from the other side of the river and saved some of those who were drowning, but not my son’s two girls, aged 16 and eight, and his boy aged five. Their mother was holding on to two of them; one of them was still alive, the other one was already dead, until she lost them. We couldn’t see the girls, we only found their bodies later far away near Bzeibez Bridge. I was shouting, ‘Where are the girls?’, but they told me they had drowned.
“Four children were rescued from the river, but not my son’s two girls and boy. The soldiers took us away; one of my daughters-in-law was in critical condition. They took her to hospital.
“I called my son and told him that his son had drowned, together with his two daughters; that we had found his son’s body but not his daughters’. He told me frantically to go back, everyone, dead and alive, we should all go back to him. I told him I couldn’t go back. I couldn’t. We’d die of hunger. ‘Return back,’ he insisted. ‘Both the dead and the alive’. I couldn’t even return his dead children to him. If we went we’d die of hunger, mortars and shelling. His poor children drowned hungry—they hadn’t eaten in two days.
“My son remained there, he couldn’t cross, together with another son of mine. Now I’ve lost contact with them. I don’t know what happened to them, but I can’t go back to them. We’d die of hunger if we go back.”

Photo: Karl Schembri/NRC
Nuryia så barnebarna drukne i elven Eufrat da de forsøkte å unnslippe krigen i Falluja i Irak. Hun fortalte sin historie til Flyktninghjelpens Karl Shembri og Asmaa Nuri i leiren Amariyat Al Fallujah 11 juni. Foto: Flyktninghjelpen/Karl Shembri

Hun så barnebarna drukne

Karl Shembri, Asma Nuri, Hanne Eide Andersen|Publisert 13. jun. 2016
To jenter på 8 og 16 år, og en 5 år gammel, liten gutt. Nuriyas tre barnebarn druknet i elven Eufrat da de forsøkte å flykte fra krigen mot IS i Irak.

- Vi ble i Fallujah etter IS hadde tatt byen. Først var det ikke så ille, men så satte sulten inn, sier Nuriya i et intervju med Flyktninghjelpens Asma Nuri og Karl Shembri. De møtte Nuriya i leiren Amariyat Al Falluja, rett utenfor byen Falluja i Irak sist lørdag.

Noen dager tidligere måtte den 50 år gamle fembarnsmoren fortelle sin egen sønn at hans tre barn hadde druknet.

Flyktet fra kryssilden

- Da militæroffensiven startet, forsøkte vi å forlate byen, men vi ble stoppet og fanget i kryssilden. For ti dager siden klarte vi å flykte i mørket og nådde fram til Eufrat. Vi ble ved elvebredden i to dager, uten mat, før vi klarte å krysse elva sammen med noen andre. Det var totalt kaos, forteller Nuriya i intervjuet.

Familien var blant de mange som var strandet på Eufrats bredder, i et desperat håp om å unnslippe Falluja, som ble overtatt av IS i januar 2014. Tusenvis av sivile er fanget i kryssilden inne i og rundt Falluja, nå som regjeringsstyrkene og allierte prøver å gjenvinne kontrollen over byen.

"Redd oss, redd oss"

Etter to dager fikk Nuriya og familien mulighet til å krysse elven i båt. Men de måtte dele seg. Nuriya dro med en båt foran de andre i familien.

- Da båten var midt i elva, hørte jeg skrik, det var en båt som sank. "Redd oss, redd oss!" ropte folk.  Fra den andre sida elva hoppet noen uti og fikk reddet noen av dem som var i ferd med å drukne. De to 16-årige jentene til sønnen min, og den fem år gamle gutten hans, ble ikke reddet, sier Nuriya.
 
Hun beskriver hvordan svigerdatteren, holdt fast i barna, den ene levde, den andre var allerede død, helt til hun mistet dem.

- Jeg ropte: “Hvor er jentene?”. De fortalte meg at de hadde druknet. Fire barn ble reddet fra elva, men ikke barna til sønnen min.

Kan ikke dra tilbake

Sønnen, barnas pappa, kom seg ikke over elva. Han ble igjen på den andre siden sammen med broren sin. Nuryia ringte ham selv for å fortelle at de tre barna hans hadde druknet.

Hun gråter mens hun forteller om telefonsamtalen med sønnen.

- Han sa panisk at vi måtte komme tilbake til ham, alle sammen, både de døde og de levende. Jeg sa at vi ikke kunne, jeg ikke kunne, vi kom til å dø av sult. “Kom tilbake, både de døde og de levende,” insisterte han. Jeg kunne ikke engang returnere de døde barna til ham. Dro vi tilbake, ville vi enten dø av sult, eller blir drept av granater og kuler. De stakkars barna hans var sultne da de druknet, de hadde ikke spist på to dager.

Sønnen er fortsatt igjen i Falluja, sammen med en annen sønn av Nuryia. Brødrene klarte ikke komme seg over elven.
- Jeg har mistet kontakten med dem. Jeg vet ikke hva som har skjedd med dem, men jeg kan ikke dra tilbake dem. Vi dør av sult hvis vi gjør det.

Fanget i Falluja

Sist helg flyktet 4000 sivile Falluja by i løpet av 24 timer. Mange av dem risikerte livet ved å krysse elven Eurfrat.

- Vi er lettet over å se at tusener endelig klarer å komme seg ut I trygghet fra Falluja sentrum. Men tusenvis av andre er fremdeles fanget inne i byen og de mest sårbare vil trenge umiddelbar hjelp, sier Flyktninghjelpens landdirektør I Irak, Nasr Muflahi.

Ekstrem sult og desperasjon

- Vi gjentar vår oppfordring om sikre ruter for alle sivile. Vi er også ekstremt bekymret for at det blir tomt for penger, vi er overveldet av behovene skapt av krisen og internasjonale donorer må trappe opp sine bidrag, ber Mufahi.

- Vi kan ikke svikte uskylde irakiske kvinner, barn og menn I det øyeblikket når de unnslipper ekstrem sult, brutale kamper og desperasjon. Dette er et sannhetens øyeblikk for velstående stater hvor de må stå sammen med irakere som har levd med kronisk fordrivelse og ufattelige lidelser.

BAKGRUNN

  • 23. mai startet irakiske styrker operasjonen for å gjenvinne Falluja by, som har vært kontrollert av IS siden januar 2014.
  • Tusener har klart å flykte fra byen, men fremdeles antas det at 50.000 mennesker er fanget inne i Falluja.
  • Forsyningsruter til byen har i stor grad blitt stengt  etter at regjeringsstyrker gjenvant Ramadi, som ligger nær og er hovedstaden i Anbar-provinsen, og ørkenområder i nord.
  • Rapporter fra april sier at mer enn 140 mennesker har omkommet av matmangel eller mangel på medisiner i Fallujah.
  • De fleste som klarer å flykte kommer til leirene 30-40 kilometer utenfor byen, hvor Flyktninghjelpen er tilstede og deler ut mat, vann og hygieneartikler.  
  • Flyktninghjelpens nåværende midler er nok til å gi vann til 75.000 fordrevne irakere hver dag i 22 dager til (13. juni), av disse er 23.000 fra Falluja.
  • Kun 30 prosent av midlene man ber om i FNs humanitære appellen for Irak i 2016 er på plass.