Samarbeidsavtalen som signeres i dag er for de neste tre årene, og innebærer en støtte til Flyktninghjelpen på 1,1 milliarder kroner.
- Avtalen betyr at vi kan fortsette med å gi mennesker på flukt grunnleggende hjelp som mat og vann, tak over hodet, trygge sanitærsystemer, fri rettshjelp og kvalitetsutdanning til barn og unge i kriser, sier Geir Olav Lisle.
Viktig støttespiller
Utenriksdepartementet (UD) og Norad har i mange år vært en viktig støttespiller for Flyktninghjelpens arbeid. I 2015 var støtten på 479,4 millioner kroner, noe som bidro til en humanitær innsats for mer enn 1,2 millioner mennesker på flukt i et tyvetalls land.
I 2016 vil Flyktninghjelpen sette i gang programmer i 24 land med støtte fra UD og Norad. Programmene vil dekke alle organisasjonens kjerneaktiviteter:
- Midlene vil brukes til alle våre kjerneaktiviteter, ikke minst utdanning. Med veldig få unntak vil alle landprogrammene ha utdanningsaktiviteter. Flyktninghjelpen var en av de første organisasjonene som inkluderte utdanning i humanitær respons og fortsetter å være en pådriver for at skolegang for barn og unge skal prioriteres i kriser, sier Geir Olav Lisle.
Syria og varige kriser
Omtrent 20 prosent av støtten fra UD og Norad vil i år rettes mot flyktninger og internt fordrevne i Syria og nabolandene. En stor del vil også gå til Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Afghanistan, DR Kongo, Sør-Sudan og Somalia.
- Dette er land som befinner seg i en kronisk krisesituasjon. For disse sårbare statene er det viktig med kontinuitet for å forbedre situasjonen og sikre varige løsninger for de fordrevne, sier Lisle.
BILDE Signering av den nye avtalen. Fra venstre, Assisterende Generalsekretær i Flyktninghjelpen Geir Olav Lisle og Hilde Haraldstad, avdelingsdirektør i Seksjonen for humanitære spørsmål i UD. Foto: Flyktninghjelpen/Beate Simarud
Innovativ nødhjelp
Støtten fra UD og Norad bidrar også til at Flyktninghjelpen kan videreutvikle kjerneaktivitetene sine og forbedre kvaliteten på hjelpen som blir gitt.
- Innovasjon og nytenkning er avgjørende for at organisasjoner som Flyktninghjelpen skal kunne hjelpe flest mulig mennesker på flukt, sier Geir Olav Lisle.
Ofte er behovene størst der det er vanskeligst å komme inn med nødhjelp.
- Vi opererer i mange områder med en vanskelig sikkerhetssituasjon, og hvor tilgangen til de som trenger hjelpen er den største utfordringen. Flyktninghjelpen arbeider derfor med ulike alternative metoder for å gi assistanse. Det kan for eksempel være at vi i stadig større grad bruker systemer for kontantoverføringer, noe som gjør at mottakerne får større valgfrihet og lokale marked stimuleres, eksemplifiserer Lisle.
