Five year old Farshad from Afghanistan is kept detained at Chios in Greece together with his family while they are waiting for a chance to seek asylum. Photo: Tiril Skarstein/NRC

Interview with his sister Yasmin (16) - from Afghanistan:
The situation here is very bad. When we ask the police when we can get out, they say they do not know. 
Some people say maybe one month, maybe two months, maybe more. 
Why are we kept imprisoned, when we have done nothing wrong? It is very bad. We have been here for many weeks now. Since 20 March. 

We want to apply for asylum. We do not want to be deported back to Turkey. Many people have been deported. 
We do not know when we can get out of this prison. It is like a prison. We cannot get out of here. 
I wish we could at least be able to go around freely.
We just want to have security and peace, and be able to study in a safe place. To become a person. 
We want freedom. 
I like to say to European politicians that this agreement is a bad agreement. It does not treat us like humans. 
We need protection. Why are people deporting us back to Turkey? There´s no life for us, no security for us there.
Les billedteksten Chios, februar 2016: Fem år gamle Farshad fra Afghanistan blir holdt internert på øya Chios i Hellas sammen med familien mens de venter på en mulighet til å søke asyl. Foto: Tiril Skarstein/ Flyktninghjelpen

EU/Tyrkia-avtalen: Flyktningene betaler dyrt

Roald Høvring|Publisert 20. sep 2016
Seks måneder etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft er det klart at den aldri skulle vært inngått, og at flyktningene betaler en altfor høy pris.

Da avtalen mellom EU og Tyrkia ble inngått for seks måneder siden, uttalte Flyktninghjelpen at den satte flyktningenes rettigheter i fare og at måten avtalen ble implementert på var en skam. Det mener vi fremdeles.

Tusener har strandet i Hellas

I fjor tok Hellas imot over 850.000 båtflyktninger fra Tyrkia. De fleste var syriske krigsflyktninger. Hellas fungerte som transittland og den såkalte Balkanruten ble «motorveien» til andre europeiske land.

Allerede sommeren 2015 gjennomførte EU og landene på Balkan en rekke koordinerte tiltak for å stoppe eller redusere grensetrafikken av flyktninger og migranter. Det førte til at over 46.000 flyktninger og migranter strandet på fastlandet i Hellas. Antallet er fremdeles like høyt. I tillegg står over 13.000 flyktninger og migranter fast på greske øyer.

6 måneder etter

Etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft 20. mars 2016 er antallet båtflyktninger til Hellas kraftig redusert. De siste seks månedene har kun om lag 9.000 flyktninger og migranter kommet sjøveien til Hellas.

Etter avtalen mellom EU og Tyrkia kan flyktninger og migranter som ankommer de greske øyene, etter individuell behandling, bli returnert til Tyrkia. Til gjengjeld vil EU-land hente syriske flyktninger fra Tyrkia. Da avtalen ble inngått presiserte EU og Tyrkia at rettighetene til asylsøkere skulle respekteres.

EU har lovet over to milliarder euro for å bistå tyrkiske myndigheter i arbeidet med å gi beskyttelse til mer enn to millioner syriske flyktninger. Så langt har kun 105 millioner euro blitt fordelt til hjelpeorganisasjoner. EU har også lovet å ta imot 72.000 flyktninger for gjenbosetting, men så langt har EU-landene kun tatt imot vel 3.000.

Seks måneder etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft er det klart at den aldri skulle vært inngått, og at flyktningene betaler en altfor høy pris.

I følge Flyktninghjelpen er det 5 hovedårsaker til dette:

# 1: Flyktningenes rettigheter trues

# 2: Det er ikke kapasitet til å sikre en rettferdig asylbehandling

# 3: Asylsøkere blir internert

# 4: Europa tar ikke sin del av ansvaret

# 5: Avtalen tvinger mennesker til å velge farligere fluktruter

Les mer utfyllende om de fem årsakene her.