Ødelagte kirker, sammenfalte broer, skuddhull i veien og fraflyttede hus med knuste vinduer og tak. Alt sammen daglige påminnelser om en julidag i 2016, da landsbyen Troitske ble utsatt for et væpnet angrep. Åtte mennesker ble drept og 65 ble såret.
– Hvis du bare visste hvor mye vi ønsker fred, utbryter Liudmyla Ivaniva. Hun er lærer på den lokale ungdomsskolen, og har undervist i over 40 år.
Da krigen kom ble skolebygningen bombet og ødelagt - to ganger. I september 2014 kom første angrep på byen, da hadde barna akkurat begynt på skolen.
– Etter det andre angrepet, om vinteren 2015, ble bygningen så ødelagt at vi ikke kunne ha undervisning på flere måneder. Ikke før vi fikk hjelp fra frivillige og humanitære organisasjoner, forteller Marina Ihorivna, skolens rektor.
Skolen har alltid vært landsbyens hjertebarn. Det var helt nødvendig å reparere den, slik at barna både fra Troitske og nabolandsbyene igjen kunne få undervisning.
– Det er veldig viktig at barna våre får gå på denne skolen. Det er over 20 km til nærmeste undervisningsbygg, som ligger i kryssilden og rammes jevnlig av krigen. Hvem skal være ansvarlig for barnas sikkerhet hvis de må reise dit hver dag? Veiene er svært usikre, forteller Yulia som er mor til åtte år gamle Karina.
– Vi flyktet fra landsbyen, men sønnen min Danil insisterte på at vi skulle dra tilbake. Vi dro først for å se om det var mulig. Da vi så at skolen igjen var blitt funksjonell, bestemte vi oss for å flytte hjem igjen, sier Yelena som er mor til tiendeklassingen Danil.
Flyktninghjelpen bidrar med bygningsmaterialer til befolkningen:
– Når vi leverer materialene til familiene, bygger de opp igjen husene sine med en gang. Dette gjør de på tross av konflikten. De gjør det fordi de håper på fred i landsbyen, sier Nickolay Bondar, ingeniør for Flyktninghjelpen.
Da kampene eskalerte vinteren 2015 til 2016, befant innbyggerne i Troitske seg i en forferdelig situasjon. De måtte leve uten vann og strøm i mange måneder. Flyktninghjelpen sørget for at familiene fikk kull, ved og varme klær. Totalt 150 familier mottok glass, takplater, og plastikkduker slik at de kunne reparere sine hjem. De mest sårbare familiene fikk hygieneartikler og babymat.
– Vi sørget for nødvendige materialer til reparasjon av skolen, og en lokal ikke-statlig organisasjon, “Global Synergy”, bidro med miljøvennlig isolasjon i veggene og lys i klasserommene, sier Gianluca Galli, Flyktninghjelpens områdesjef i Øst-Ukraina. Takket være samarbeidet mellom to humanitære organisasjoner, begge støttet av Norges Utenriksdepartement, er fire skoler i frontlinjen nå reparert.
I Troitske og områdene rundt ser Flyktninghjelpens folk hvordan sivilbefolkningen i frontlinjen påvirkes av kampene. Vi ser også hvordan humanitære aktører kan samarbeide og gjøre livet litt bedre for de som bor der.
