The Sahela border crossing between Syria and the Kurdistan region of Iraq. When the border reopened in August 2013, more than 33,000 refugees crossed in just five days. Photo credit: NRC/Christian Jepsen September 2013
Bildet er fra grensa mellom Syria og den kurdiske regionen i Irak, tatt i september 2013 da over 33.000 syriske flyktninger krysset grensa på bare fem dager. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Debatt: Innstramninger for flyktninger, to år etter

Thale Jenssen|Publisert 10. aug 2017
For to år siden ønsket seks partier på Stortinget å endre det internasjonale rammeverket for flyktninger. Vi spør hvor partiene står i dag.

Det vakte internasjonal oppsikt da de seks stortingspartiene Ap, H, Frp, V, Krf og Sp i 2015 ba regjeringen ta initiativ til å tilpasse internasjonale konvensjoner vår tids flyktningsituasjon. 

Innstramningsforliket i Stortinget kom i kjølvannet av at asylsøkere fra krigsherjede land som Syria, Afghanistan og Irak kom til Storskog i Finnmark over grensa fra Russland.

– Flyktninghjelpen reagerte spesielt på det siste forslaget i forliket: at man ønsket å stramme inn på retten til å søke asyl, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Han er ordstyrer når Flyktninghjelpen samler partiene til debatt under Arendalsuka.

Tre av partiene – Ap, Sp og Frp – gjentar forslaget i partiprogrammene de nå går til valg på.

– Hva mener de egentlig – og hva mener de øvrige partiene fra forliket? Det er det vi ønsker å komme til bunns i, sier Nesse.

Følg arrangementet live på Flyktninghjelpens Facebook-side tirsdag 15. august kl. 12.00.

Internasjonale reaksjoner

I 2015 ble forliket lagt merke til internasjonalt. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre lurte på hva som hadde skjedd med Norges holdninger til menneskerettigheter. Ønsket norske politikere å innskrenke retten til å søke asyl?

– Flyktninghjelpen er helt avhengig av å kunne referere til Flyktningkonvensjonen og dens beskrivelse av det internasjonale samarbeidet som må til for å sikre beskyttelse av dem som ikke kan få det i hjemlandet og må flykte, sier Nesse og legger til:

– Det var derfor en gledelig nyhet for oss da statsminister Erna Solberg i september i fjor ga Norges uforbeholdne støtte til menneskerettighetene og Flyktningkonvensjonen på et toppmøte i FN.

Hvor står saken i dag, snart to år etter forliket? Under debatten ønsker Flyktninghjelpen å finne ut hva partiene mener.

Les mer om Flyktningkonvensjonen her.

Samme regler for alle?

– Vi ønsker også å finne ut hvordan partiene forholder seg til FNs anbefalinger, sier Nesse.

Norge har ratifisert Flyktningkonvensjonen og med det pålagt FN å tolke konvensjonen og gi norske myndigheter retningslinjer knyttet til gjennomføring i praksis.

– Norge har i alle år vært en pålitelig støttespiller til FN i det internasjonale flyktningarbeidet. Vi ser imidlertid at politikerne våre bruker et annet språk når det gjelder FNs anbefalinger knyttet direkte til norsk asylpolitikk, sier Nesse.

Han trekker frem et eksempel: Norske myndigheter har varslet 1600 somaliere om at deres asylstatus kan bli trukket tilbake fordi de mener situasjonen i Somalia har blitt bedre. FN mener at en slik beslutning vil kunne være i strid med flyktningkonvensjonen.

– Er vi dobbeltmoralske? Skal andre regler gjelde for oss enn for andre? Spør Nesse.

Tirsdag 15. august klokken 12.00 inviterer Flyktninghjelpen de politiske partiene til debatt om Flyktningkonvensjonen i Bystyresalen i Arendal kultur- og rådhus. Som "fagdommere" i debatten stiller forfatter av boka "Asylkoden" og juridisk seniorrådgiver i NOAS, André Møkkelgjerd, og juridisk rådgiver i FNs høykommissær for flyktninger Olivia Mocanasu.

Les mer:

Norsk dobbeltmoral

FN- konvensjonen 65 år