The Sahela border crossing between Syria and the Kurdistan region of Iraq. When the border reopened in August 2013, more than 33,000 refugees crossed in just five days. Photo credit: NRC/Christian Jepsen September 2013
Les billedteksten Bildet er fra grensa mellom Syria og den kurdiske regionen i Irak, tatt i september 2013 da over 33.000 syriske flyktninger krysset grensa på bare fem dager. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Debatt: Innstramninger for flyktninger, to år etter

Thale Jenssen|Publisert 10. aug 2017
For to år siden ønsket seks partier på Stortinget å endre det internasjonale rammeverket for flyktninger. Vi spør hvor partiene står i dag.

Det vakte internasjonal oppsikt da de seks stortingspartiene Ap, H, Frp, V, Krf og Sp i 2015 ba regjeringen ta initiativ til å tilpasse internasjonale konvensjoner vår tids flyktningsituasjon. 

Innstramningsforliket i Stortinget kom i kjølvannet av at asylsøkere fra krigsherjede land som Syria, Afghanistan og Irak kom til Storskog i Finnmark over grensa fra Russland.

– Flyktninghjelpen reagerte spesielt på det siste forslaget i forliket: at man ønsket å stramme inn på retten til å søke asyl, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Han er ordstyrer når Flyktninghjelpen samler partiene til debatt under Arendalsuka.

Tre av partiene – Ap, Sp og Frp – gjentar forslaget i partiprogrammene de nå går til valg på.

– Hva mener de egentlig – og hva mener de øvrige partiene fra forliket? Det er det vi ønsker å komme til bunns i, sier Nesse.

Følg arrangementet live på Flyktninghjelpens Facebook-side tirsdag 15. august kl. 12.00.

Internasjonale reaksjoner

I 2015 ble forliket lagt merke til internasjonalt. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre lurte på hva som hadde skjedd med Norges holdninger til menneskerettigheter. Ønsket norske politikere å innskrenke retten til å søke asyl?

– Flyktninghjelpen er helt avhengig av å kunne referere til Flyktningkonvensjonen og dens beskrivelse av det internasjonale samarbeidet som må til for å sikre beskyttelse av dem som ikke kan få det i hjemlandet og må flykte, sier Nesse og legger til:

– Det var derfor en gledelig nyhet for oss da statsminister Erna Solberg i september i fjor ga Norges uforbeholdne støtte til menneskerettighetene og Flyktningkonvensjonen på et toppmøte i FN.

Hvor står saken i dag, snart to år etter forliket? Under debatten ønsker Flyktninghjelpen å finne ut hva partiene mener.

Les mer om Flyktningkonvensjonen her.

Hva er Flyktningkonvensjonen?

Flyktningkonvensjonen er FNs konvensjon om flyktningers rettsstilling av 28. juli 1951. Den sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land og at en person ikke kan sendes tilbake til et område der han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

En flyktning er i henhold til FNs flyktningkonvensjon en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse».

Denne definisjonen blir stort sett brukt eller referert til ordrett i de forskjellige lands regelverk for flyktninger og asylsøkere, men siden det i praksis ikke finnes noen internasjonal domstol som kan avgjøre tolkningsspørsmål, blir artikkelens innhold tolket og praktisert ulikt fra land til land. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har imidlertid laget en håndbok som blant annet inneholder retningslinjer for fortolkning og som stadig oppdateres.

Samme regler for alle?

– Vi ønsker også å finne ut hvordan partiene forholder seg til FNs anbefalinger, sier Nesse.

Norge har ratifisert Flyktningkonvensjonen og med det pålagt FN å tolke konvensjonen og gi norske myndigheter retningslinjer knyttet til gjennomføring i praksis.

– Norge har i alle år vært en pålitelig støttespiller til FN i det internasjonale flyktningarbeidet. Vi ser imidlertid at politikerne våre bruker et annet språk når det gjelder FNs anbefalinger knyttet direkte til norsk asylpolitikk, sier Nesse.

Han trekker frem et eksempel: Norske myndigheter har varslet 1600 somaliere om at deres asylstatus kan bli trukket tilbake fordi de mener situasjonen i Somalia har blitt bedre. FN mener at en slik beslutning vil kunne være i strid med flyktningkonvensjonen.

– Er vi dobbeltmoralske? Skal andre regler gjelde for oss enn for andre? Spør Nesse.

Tirsdag 15. august klokken 12.00 inviterer Flyktninghjelpen de politiske partiene til debatt om Flyktningkonvensjonen i Bystyresalen i Arendal kultur- og rådhus. Som "fagdommere" i debatten stiller forfatter av boka "Asylkoden" og juridisk seniorrådgiver i NOAS, André Møkkelgjerd, og juridisk rådgiver i FNs høykommissær for flyktninger Olivia Mocanasu.

Les mer:

Norsk dobbeltmoral

FN- konvensjonen 65 år