Familier som krysser grensen forteller at sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan forverres. Frykt for utilsiktet drap, etnisk motiverte angrep, tortur, plyndring og brenning av hjem og tvungen rekruttering av ungdom til væpnede grupper er noen av grunnene til at folk sier at de flykter. Mange nylig ankomne kvinner og jenter rapporterer å ha overlevd voldtekt, ifølge FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR).
I gjennomsnitt krysser 1 800 sørsudanere grensen hver dag. Mange reiser i flere dager gjennom bushen, i frykt for væpnede grupper som angivelig har satt opp blokkeringer på hovedveiene som leder til grensen.
– Familier flykter fra et rent helvete i Sør-Sudan. Historiene de forteller oss når de ankommer er grusomme, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Uganda, Muhumed Hussein. – De nå én million flyktningene som har søkt beskyttelse i Uganda er levende bevis på at krigen i Sør-Sudan fortsetter å herje.
Tre og et halvt år inn i krigen er situasjonen i Sør-Sudan forferdelig. Halvparten av befolkningen - seks millioner mennesker - har ikke nok å spise. Selv om situasjonen i distriktene Leer og Mayendit, som var rammet av sultkatastrofe, er bedret takket være rask humanitær hjelp, har det totale antallet mennesker på randen av sultkatastrofe økt fra én million til 1,7 millioner. Spredningen av kolera forverrer også situasjonen. Det er bekreftet nær 18 000 tilfeller siden landets verste utbrudd begynte for rundt et år siden. Over 320 mennesker har mistet livet så langt.
– Sør-Sudan har verdens raskest voksende flyktningkrise. Forholdene vil trolig fortsette slik til sikkerhetssituasjonen endres, og sørsudanerne ikke lenger føler at de må flykte. Det garanterer den utbredte barbariske volden i denne krigen, sier Hussein.
Situasjonen i Uganda tilbyr pusterom til familier som flykter fra den brutale konflikten. Men med over en halv million flyktninger fra Sør-Sudan som har krysset grensen inn til Uganda i løpet av det siste året, og flere som ankommer daglig, er landets ressurser presset.
Bidi Bidi, som var en liten landsby for bare ni måneder siden, har for eksempel vokst til en av verdens største bosetning for flyktninger med over 272 000 beboere. Dette er like mange som hele befolkningen i byen Newcastle i Storbritannia.
Til tross for store behov og nye flyktninger som ankommer daglig, er kun 21 prosent av pengene som trengs for å møte de mest prekære behovene dekket. Det er behov for mer finansiering til utdanning og læring for barn og ungdom. 86 prosent av flyktningene som kommer er barn og kvinner.
Det må en fleksibel finansiering til som gis over flere år, slik at hjelpeorganisasjoner kan planlegge langsiktige matsikkerhetsprosjekter som reduserer flyktningenes avhengighet av matdonasjoner. Ytterligere ressurser bør også legges i å utdanne flyktninger og vertssamfunn om deres juridiske rettigheter, slik at de kan bidra til å minske konflikten og leve fredelig side om side.