– I dag lærer jeg bort alt jeg kan til barnebarnet mitt, slik at den fremtidige generasjonen kan fortsette arbeidet.
Flyktninghjelpen bidrar til at Abdi og barnebarna hennes får bedre avlinger under tørken. Som de fleste lokalsamfunnene i denne regionen, er også Bonkay hardt rammet.
Flykter fra sult og tørke
I nærheten av landsbyen ligger bosetninger med spinkle husly for mennesker som har flyktet fra sult og tørke andre steder i Somalia. Det har kommet minimalt med regn det siste året.
I 2014 startet Flyktninghjelpen opp et prosjekt for å hjelpe bøndene i Bonkay, som har dyrket sorghum og mais i generasjoner. Prosjektet er del av initiativet Building Resilient Communities in Somalia (BRCiS) som er finansiert den britiske regjeringen. Prosjektet har som mål å utvikle og ta i bruk moderne jordbruksteknikker, som vanningssytemer drevet av solenergi.
Femti bønder deltar i prosjektet. De jobber på en hektar land hver og produserer mat de kan spise og selge. Gjennom prosjektet mottar bøndene kurs i bærekraftig jordbruk, og de får utdelt verktøy, frø og ploger. I tillegg har de fått installert et dryppvanningssytem fra et borehull drevet av solenergi.
Lærer nye teknikker
Abdi har vært bonde i 65 år, siden hun var ni år gammel. Mange kvinner på hennes alder har pensjonert seg for lenge siden, men Abdi driver fortsatt gården på egenhånd. Hun har overlevd borgerkrig i Somalia og flere tørkeperioder og sultkatastrofer. Ikke én gang har hun forlatt familiehjemmet.
De siste årene har Abdi deltatt i BRCiS-prosjektene og brukt kunnskapen hun har fått til å lære videre familiens gamle jordbruksteknikker til barnebarnet sitt. Hun har også lært nye teknikker. Gjennom prosjektet får bøndene opplæring i moderne jordbruk som gjør arbeidet mindre strevsomt og mer produktivt.
– Jeg kjente ikke til mange av de nye teknologiene, for eksempel dryppvanningssystemet. Vi har aldri sett noe lignende tidligere. Men det var enkelt, og vi lærte fort å bruke det, forteller Abdi. – Jeg skulle ønske vi hadde hatt disse verktøyene da jeg var yngre, men nå håper jeg at de vil være nyttige for barnebarna mine.
Jeg skulle ønske vi hadde hatt disse verktøyene da jeg var yngre, men nå håper jeg at de vil være nyttige for barnebarna mine.Bishara Abdi, bonde
Husker sultkatastrofen i 2011
Abdi husker sultkatastrofen i 2011. Den gangen var forholdene mye verre.
– Vi var nødt til å forlate gårdene og flytte inn til byen. Det fantes ikke vann, og hjelpeorgansiasjonene kom ikke helt hit. Hver dag gikk vi seks kilometer fram og tilbake for å jobbe på gårdene våre. Det var veldig vanskelig.
Sultkatastrofen i 2011 drev millioner på flukt og mange av familiene som flyktet kom aldri tilbake til gårdene sine. Dette hadde en negativ effekt på flere lokalsamfunn i regionen, fordi det var så få mennesker igjen til å arbeide på jorda. Ved neste innhøsting var det ikke nok folk til å gjøre jobben.
Færre drar
Takket være BRCiS-prosjektet, er det nå færre som drar.
– Denne gangen er vi ikke tvunget til å forlate hjemmene våre. Vi bor nå nærmere avlingene våre og er i stand til å holde ut gjennom tørken, forklarer Abdi. – Vi kan til og med ta imot familier som har flyktet fra tørken andre steder i landet.
Dryppvanningssystemet drevet av solenergi har gitt lokalsamfunnet en følelse av trygghet mot tørken.
– Vannet reddet oss. Vi kunne til og med dele med familier på flukt, sier Abdi. – Selv om vi ikke har mye, deler vi det lille vi har.
Abdi har alltid vært stolt av arbeidet sitt.
– Jeg har tilbragt hele livet mitt her. Uten disse prosjektene som gjør det mulig for oss å bli, er jeg redd for at barnebarna mine vil forlate gården, sier hun.
