Advarselen kommer i forbindelse med en giverkonferanse i Genève onsdag 8. februar.
– Om bomber ikke dreper deg i Jemen, kan du risikere at en langsom sultedød gjør det, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Fare for sultkatastrofe
– Den forverrede situasjonen i Jemen gjør at vi kommer til å se mer og mer fortvilelse, og det er fare for at en sultkatastrofe sprer seg over landet, om ikke konflikten får en slutt og man finner en løsning på den dype økonomiske krisen og mangelen på nødhjelp, sier Egeland.
Nesten en halv million barn balanserer allerede på kanten av livet på grunn av underernæring. Blant de mer enn to millioner menneskene som er drevet på flukt, sier hele 75 prosent at mat er det de trenger aller mest. Mennesker på flukt står overfor en rekke utfordringer knyttet til mangel på vann, helsevern, husly, skoler og en minimal inntekt. Når så mange av dem nevner mat som sin hovedprioritering, viser dette hvor desperate de er i kampen for å overleve.
– Siden konflikten startet har alle partene i krigen hindret oss i forsøket på å nå de mest sårbare, sier Egeland.
– Nå er det det avgjørende at alle hindringene fjernes, så vi kan nå frem med hjelp til mennesker som trenger det i alle deler av landet. Alle parter i Jemen må akseptere at hjelpen slippes frem, i tråd med Folkeretten, legger han til.
Økonomisk krise
Den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen som bomber Jemen har innført en blokade på import som har kvelt økonomien i landet. Offentlig ansatte får ikke lønningene sine. Den private sektoren kollapser i et land som er, og var, avhengig av at 90 prosent av maten de trenger importeres. Blokaden, krigshandlinger og gjentatte angrep på skoler, sykehus, veier, havner og broer, gjør Jemen til et land der snart hele befolkningen vil være avhengige av hjelp.
– Til tross for utfordringene, har vi vist at vi kan få hjelpen frem og møte behovene på bakken. Men om ikke givere bidrar med den nødvendige økonomiske støtten til den humanitære innsatsen, vil vi ikke ha mulighet til å hjelpe de mest sårbare, sier Egeland.
– I fjor ble bare 58 prosent av nødhjelpsappellen finansiert, og dette begrenset hjelpearbeidet. I dag ber vi givere stille opp med det som trengs av midler, og samtidig utøve det politiske presset som skal til for å sikre fred og tillate at økonomien i landet igjen kan reise seg, sier Egeland.
