Les billedteksten Siden 24. oktober har 1.142 urfolk fra stammen Catru flyktet fra forfedrenes land etter drapet på en landsbyleder. Mange mødre er bekymret for barnas fremtid. Foto: Ana Karina Delgado/NRC

Colombianere lever i frykt ett år etter fredsavtalen

Publisert 22. nov 2017
– Virkeligheten til mange colombianere står i sterk kontrast til rosemalingen av fredsavtalen. Usikkerhet undergraver fredsprosessen, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia, Christian Visnes.

Det er ventet at 100.000 mennesker vil ha flyktet i 2017 som følge av den væpnede konflikten i Colombia, i følge FN. Antallet fordrevne i de syv første månedene av 2017 har økt med 36 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Fredsavtalen mellom regjeringen og geriljagruppen FARC som ble signert for ett år siden, var en milepæl i landets 50 år lange krig, og banet vei for etterlengtet fred. Men i noen områder pågår fremdeles væpnet konflikt, og i enkelte områder har kampene blitt verre etter at FARC la ned våpnene.

Stillehavsregionen, særlig Chocó, har blitt en slagmark for kamper mellom opprørsgruppen ELN og en annen væpnet gruppe. Samtidig kjemper paramilitære grupper, ELN og dissidenter fra FARC om kontrollen av kystområdene i Nariño-regionen. Langs grensen til Venezuela fortsetter kampene over kontrollen av ulovlige virksomheter.

Konfliktene i disse områdene har hatt katastrofale konsekvenser for sivile. Antallet angrep på lokalsamfunn i området har økt, og var 17 prosent høyere i første halvdel av 2017 sammenlignet med samme periode i fjor.

Afro-colombianske områder og urbefolkningsgrupper har blitt sterkt rammet av konflikten. Syv av ti personer som har blitt tvunget på flukt i år kommer fra disse områdene.

 Denne nye trenden er skremmende, advarer Visnes.  Familier fra disse områdene er allerede sårbare - mange er ekstremt fattige og er avhengig av humanitær hjelp, selv uten den ekstra usikkerheten som de nå opplever.

Flyktninghjelpen er også bekymret over det store antallet samfunnsledere som har blitt drept i 2017. Over 78 dødsfall av samfunnsledere og medlemmer av samfunnsorganisasjoner har blitt rapportert, og minst 13 andre dødsfall mistenkes å være mord i følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– Freden må føre til sosial rettferdighet som gjør at vi kan bo på våre forfedres land uten å være redde, sier en samfunnsleder i urfolkslandsbyen Catru til Flyktninghjelpens ansatte etter drapet på landsbyens guvernør.

For å forbedre sikkerhetssituasjonen må regjeringen styrke sin tilstedeværelse i områder som er mest berørt av konflikten, særlig på landsbygdene. De må videre anerkjenne ofrenes rettigheter. Internasjonalt samarbeid er også viktig for å fremme varige løsninger og stoppe volden som herjer i landet.

 Vi må bygge opp troen på fred og sørge for at sivilbefolkningen føler seg trygge. Vi har nå en mulighet til å handle og gjøre en reell forskjell for Colombias fremtid, men denne muligheten vil ikke være åpen lenge. Vi må sørge for at freden ikke blir satt på spill, men at den varer, sier Visnes.

 

Til redaksjonen
  • Flyktninghjelpen har talspersoner i Colombia tilgjengelig for intervjuer på engelsk, spansk og norsk.
  • Bilder fra Colombia som kan brukes fritt, finner du her.
For mer informasjon, kontakt:
  • I Bogotá: Martha Elena Forero: martha.forero@nrc.no: +57 3125306224
  • I Norge: Medietelefonen: info@nrc.no: +47 905 62329