Les billedteksten Hamad og hans tre døtre i flyktningleiren Azraq i Jordan. Etter opplæring i Flyktninghjelpens utdanningssenter vil han bygge en trygg varmeovn til familien. Foto: Leen Qashu’/Flyktninghjelpen

En god far – med lysende utsikter

Hassan Hijazi|Publisert 10. nov 2017
I flyktningleiren Azraq leker småbarnsfaren Hamad med døtrene sine. Her får han opplæring i elektronikk og vil bygge en ovn som kan holde familien varm i den kalde vinteren.

– Den eneste grunnen til at vi er her i Azraq er fordi konen min fødte på grensen i Rukban. Vi skulle egentlig ikke vært her, men vi er heldige, forteller Hamad, en 26 år gammel syrisk flyktning i leiren Azraq, øst i Jordan.

Da hjemmet hans i Aleppo ble ødelagt av bomber, flyktet han sammen med familien til foreldrenes hus. I 2015 tok IS grupperinger over området og igjen måtte hele familien flykte.

Flukten til Azraq var ikke enkel. For å unngå kontrollposter og væpnede grupperinger måtte de ut på en lang og vanskelig reise gjennom ørkenen, selv om Hamads kone var gravid.

De brukte 24 timer fra Aleppo til grensen. Det var september, og det var varmt og støvete, husker han.

Sammen med konen gikk han fem kilometer for å komme frem til kontrollposten Rukban, som ligger på grensen mellom Syria og Jordan. For å få ly, lagde de et slags telt av klærne de hadde med seg i sin lille bagasje.

– Situasjonen var forferdelig. Det vanskeligste var å få tak i vann. I over tre timer måtte vi stå i kø i solsteken og hver familie fikk bare fire liter vann.

Etter at de hadde oppholdt seg på grensen i flere dager, ble konen hans sendt til et sykehus i Jordan. Der fødte hun datteren Nada.

– Første gang vi fikk se Nada var 20 dager etter fødselen, sier Hamad og forteller at det på grunn av manglende medisinsk utstyr og hygiene var  komplikasjoner under fødselen.

Da babyen ble født flyttet familien inn i flyktningleiren Azraq.

 – Vi hadde ikke med oss kontanter. Og alt var så fremmed for oss her, sier Hamad. Han var nervøs for hvordan dette skulle gå.  

– De første to ukene gikk det bra, eller i hvert fall bedre enn i Rukban. Så forstod vi at livet ville bli mye vanskeligere uten verken arbeid eller penger.

Men en dag kom Hamad over en brosjyre, og der leste han om Flyktninghjelpens ungdomssenter i Azraq. Han besøkte senteret og meldte seg på et utdanningsprosjekt i elektronikk.  

–Jeg visste hvordan man kobler ledninger. Så jeg kunne allerede litt om elektronikk, men ikke nok. På Flyktninghjelpens senter lærte jeg å reparere elektronikk.

Etter tre måneders opplæring har Hamad nå blitt mye flinkere. Han fikser naboens elektriske apparater og har bygget et klimaanlegg:  

– Jeg brukte noe metallskrap, en vifte og en vannpumpe. For det er faktisk det eneste som trengs for å bygge et klimaanlegg, sier han entusiastisk og legger til at han gleder seg til neste prosjekt: Han vil lage en ovn.

En ovn kan de komme til å trenge: De bor i en flyktningleir med ørkenklima, og derfor kan vinteren bli veldig kald. Gradestokken kan falle under null.

Mange flyktninger i flere land trenger hjelp for å holde varmen i vinter. Både barn og voksne må ha varme klær, tepper og ovner.

Vil du også hjelpe noen som fryser? Kjøp en farsdagsgave her.

Flyktninghjelpens ungdomsprosjekt i Azraq:
  • Ungdomsprosjektet startet i februar 2015.
  • Ungdom mellom 16 år og 32 år fra områdene tre og fem i flyktningleiren kan delta på prosjektet.
  • Opplæringen inkluderer søm, frisør- og sminke kunnskaper, elektronikk, rørlegging og IT-kunnskaper.
  • Vi underviser i matte, engelsk og lese- og skriveferdigheter, både i klasserom og på nett.
  • Det legges til rette for fritidsaktiviteter som fotball og gym.
  • Omtrent 1.700 unge kvinner og menn har deltatt på ungdomsprosjektet i Azraq.