Les billedteksten Reinel Martinez (56) mener regjeringen må bygge ut infrastrukturen på landsbygda og gi bøndene bedre priser på produktene hvis kokaproduksjonen skal bekjempes. Som mange andre colombianere ble han rammet av kampene mellom regjeringsstyrker og geriljabevegelsen FARC. Foto: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen

Fredsavtale med forviklinger

Richard Skretteberg, seinorrådgiver|Publisert 24. nov 2017

I dag er det ett år siden Kongressen ratifiserte fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og den tidligere geriljabevegelsen FARC. På årsdagen møtes President Santos og FARC’s leder Rodrigo Londoño, bedre kjent som Timochenko.

 Richard Skretteberg var i Colombia sommeren 2017. Der besøkte han demobiliseringsleirer for tidligere FARC-soldater i Caqueta-provinsen. Les om det andre Colombia her.


 

FARC-lederen er langt fra fornøyd med regjeringens gjennomføringsevne. Han vil  fokusere på rettsoppgjøret og Grunnlovsdomstolens beslutning om at tredje parts aktører,  som politikere og forretningsmenn, bare trenger å møte i retten frivillig. Alle vet at de mektige i Colombia har brukt væpnede grupper for å ta livet av personer de har mislikt eller har stått i veien for deres interesser. Timochencko mener Grunnlovsdomstolens beslutning strider mot intensjonen i fredsavtalen. Andre i Colombia vil mene at FARC kommandantene selv har sluppet billig unna, med frihetsberøvelse i åtte år som maksimumsstraff for grove forbrytelser.

Året 2016 ble avsluttet med at president Santos mottok Nobels fredspris og ble hyllet i internasjonale medier. Men problemene på hjemmebane kom raskt til syne og motstanden mot fredsprosessen ble ledet an av tidligere president Uribe.

Klarer ikke å integrere tidligere soldater

President Santos har presset frem en rekke nødvendige lovendringer for å kunne videreføre fredsprosessen, men det er den konkrete gjennomføringen som har sviktet på flere områder. Utover våren og sommeren 2017 ble avvæpningen av FARC-geriljaen stadig forsinket, og svært lite ble gjort for å legge forholdene til rette i interneringssonene der de tidligere geriljasoldatene skulle oppholde seg.. Mangel på hus, medisiner og i noen områder mat, førte til stor frustrasjon blant FARC-medlemmene

I følge FN oppholder nå bare under halvparten av de  rundt 8000 demobiliserte FARC-soldatene seg fortsatt i leirene. Mange har dratt hjem til  familiene sine eller latt seg verve av andre grupper. Regjeringen har ikke skaffet ressurser til å reintegrere dem i det sivile liv.

Drap på sivile

En annen stor utfordring er sikkerheten i de områdene FARC tidligere kontrollerte. Flere steder har ELN-geriljaen, paramilitære grupper og kriminelle bander rykket inn og truet sivilbefolkningen. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) uttalte 16. november at de kunne se et mønster i drapene på lokale ledere, noe den colombianske regjeringen har benektet gang på gang. Trusler mot og drap på sivile ledere er et fenomen som har herjet Colombia like lenge som konflikten selv.

De fleste drapene finner sted i tidligere FARC-kontrollerte områder og rammer spesielt lokale ledere med afrocolombiansk eller urfolks bakgrunn. I områdene ved Stillehavskysten alene har mellom 78 og 91 lokale ledere blitt drept bare i år, i følge UNHCR. Mange frykter at den manglende sikkerheten og kampen om kontroll over territorier mellom ulike væpnede grupper vil føre til at flere vil bli drevet på flukt. Bare i 2016, da partene signerte fredsavtalen, ble 171.000 fordrevet fra sine hjem på grunn av vold, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA).

Doblet kokaproduksjon

Kokaproduksjonen i landet  er doblet siden 2013, i følge International Narcotics Control Board (INCB). Dette viser behovet for at fredsavtalens punkter om jordbruksutvikling og bekjempelse av narkotrafikken raskt må settes i gang. I avtalen loves kokabønder blant annet subsidier hvis de begynner å dyrke andre vekster. Men dette er bare mulig dersom paramilitære og kriminelle bander stoppes og ikke får ta over nye områder.

Narkotikapolitikken er også et ømt punkt i forholdet mellom Santos-regjeringen og USA. President Santos er klar på at det internasjonale samfunn må finne andre strategier for å bekjempe narkotrafikken på enn bare maktutøvelse. Krigen mot narkotika har gjort mer skade enn gagn i følge Santos, noe som har fått Trump administrasjonen til å true med mindre støtte.

En urolig nabo

Konflikten i Venezuela kan også hindre videre fredsprosess i Colombia. Den spente situasjonen i nabolandet har gjort at flere hundretusen venezuelanere har tatt seg inn i Colombia. Mange frykter også at forholdet til Venezuela vil dominere valgkampen når presidentvalget skal avholdes i 2018.

Etter 50 år med væpnet konflikt, 260.000 drepte og over sju millioner på flukt står forsoningsarbeidet i Colombia overfor store utfordringer. Det Colombia nå minst trenger er ytterligere polarisering av samfunnet og at interne utfordringer i landet, som korrupsjon, manglende oppfølging av fredsavtalen og tilbakevending av millioner av mennesker på flukt, kommer i bakleksa.