Giæver har nettopp besøkt flyktningleiren Kutupalong i Bangladesh, verdens tettest befolkede flyktningleir, som nå rommer over 600.000 flyktninger fra Myanmar. I tillegg bor det rundt 200.000 flyktninger blant lokalbefolkningen i området. De fleste krysset grensen etter at volden i delstaten Rakhine eskalerte i slutten av august.
– En befolkning som tilsvarer alle innbyggerne i Oslo, Asker og Bærum er nå presset sammen på et område på størrelse med én bydel i Oslo, om lag åtte kvadratkilometer. Teltene står farlig tett og dette har stor påvirkning på helsesituasjonen til tusener av mennesker, forteller hun.
Antall flyktninger i leirene øker raskere enn hjelpeorganisasjonene og myndighetene klarer å planlegge og dette har ført til at latriner og brønner er dårlig konstruert og plassert altfor tett. Det renner kloakk gjennom leirene, noe som kan føre til at sykdommer spres raskt. Regntiden som er ventet i mai neste år kan føre til katastrofale konsekvenser og det er viktig at man begynner å forberede seg allerede nå.
– Vi ser allerede at barn må drikke skittent vann. Selv om det er satt opp latriner, er det fortsatt mange som gjør sitt fornødende mellom teltene. Det er stor fare for kolera, diaré og andre sykdommer, sier Giæver.
– Myndighetene og befolkningen i Bangladesh har vist en enorm gjestfrihet og tatt i mot flyktningene med åpne armer. Det er vi, det humanitære samfunnet, som ikke har gjort nok. Vi må styrke vår innsats umiddelbart, sier Giæver.
NORCAP har sendt 17 eksperter til ulike FN-organisasjoner i Cox’ Bazar for å bidra i nødhjelpsarbeidet. De jobber med å bygge latriner og avlukker der folk kan vaske seg, gi barn utdanning og hjelpe overlevende etter voldtekt og seksuell vold. Flere er også ansvarlige for å styrke leirene slik at de bedre kan takle regntiden og lage reguleringsplaner for nye bosettingsområder.
– Vi diskuterer nå om vi må bygge i høyden for å få plass til alle. Foreløpig er det for stor fare for leirras til at det kan gjøres. Men det er vanskelig å vite hvor lenge krisen vil vare og hvor mange flere som vil ankomme leirene. Fortsatt krysser flyktninger grensen daglig, antallet varierer fra dag til dag, sier Giæver.
Hun er spesielt bekymret for barna som er rammet av denne krisen. Mange har mistet foreldre, og rundt 6.000 barn er ansvarlig for yngre søsken. Både unge og gamle er preget av å ha vært drevet på flukt, og sliter med sterke traumer.
– Det er vondt å se så mange foreldreløse barn, men også resten av befolkningen kjenner seg maktesløse. Dette er en befolkning som har følt seg marginalisert i Myanmar, og nå lever de under forferdelige forhold i Bangladesh. Det er en fortvilt stemning i leirene, der kapasiteten er sprengt og behovene enorme, sier Giæver.
