Gi Listhaug en sjanse

Regjeringen foreslår at samtlige asylsøkere som kommer til Norge, skal samles i ett ankomstsenter, hvor 80 prosent skal får asylsøknaden behandlet mens de bor på senteret, senest i løpet av tre uker. Politi og UDI skal samarbeide tett om asylbehandlingen på mottakssenteret. Forslaget har fått blandet mottakelse.

Flyktninghjelpen ser imidlertid på forslaget som et viktig tiltak for å få asylsøkere raskere inn i et normalt liv i Norge. Fram til i dag har mange flyktninger kastet bort måneder og år for statens regning på et asylmottak, uten muligheter til å ta del i samfunnet. Deres evne og vilje til deltagelse, altså integrering, har ikke bare blitt satt på vent, men blitt brutt ned med ørkesløs venting. Som del av regjeringens triste «signalpolitikk» har det sågar vært politisk bestemt at de som forventes å innvilges asyl skal behandles sist – med de økonomiske og menneskelig kostnadene dette medfører.

Flyktninghjelpen har lenge tatt til orde for en differensiert tilnærming med tre kategorier. Den første er antatt grunnløse asylsøkere som høyst sannsynligvis ikke har en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Disse bør vurderes raskt. Dersom det er den minste mulighet for at de har et legitimt beskyttelsesbehov, bør de selvfølgelig flyttes inn i den regulære asylkøen. I 2016 var det 47 land hvor færre enn fire prosent av asylsøkere ble innvilget opphold i Norge. Hurtigbehandling for denne gruppen er allerede praksis i dag. 

Den andre kategorien er asylsøkere fra land der nærmest alle får flyktningstatus eller annet opphold. I 2016 fikk 98 prosent av søkere fra Eritrea og 100 prosent fra Syria og Jemen opphold i Norge. Det er primært for denne gruppen forslaget betyr en vesentlig forbedring. Den fullstendig meningsløse ventetiden foreslås erstattet av rask bosetting i en kommune eller overføring til et såkalt integreringsmottak, der du får være aktør i samfunnet fremfor passiv mottaker av kost og losji. Disse vil ha stor nytte av en endret praksis.

Den tredje kategorien er de som faller mellom disse to ytterpunktene, og gjelder asylsøkere hvor den individuelle vurderingen er mer krevende og tar lenger tid. Slik Flyktninghjelpen tolker forslaget, overføres denne gruppen til vanlige ventemottak dersom saksbehandlingen krever mer enn tre uker. Det er etter vårt syn en god løsning, men vi mener at også disse asylsøkerne i størst mulig grad skal få tilgang på skolegang eller midlertidig arbeidstillatelse - og i større grad få mulighet til å ta vare på seg selv.

Det er imidlertid avgjørende at sivilsamfunnsaktører som NOAS og Røde Kors gis nøkkelroller for å sikre at rettsikkerhet og humanitære prinsipper ikke fires på i jakten på effektivitet.  At standarden på Råde mottak er enkel mener Flyktninghjelpen er uproblematisk, så lenge det er trygt, og at oppholdet begrenses til tre uker.

Flyktninghjelpen har ikke for vane å gi Listhaug honnør i asylpolitikken. Her fortjener hun imidlertid en sjanse.