I en flyktningleir vest i Irak sitter femten år gamle Mahmoud Nafa i et telt med sin lille fetter på fanget. De bor i flyktningleiren Kilo 18 i Anbar. Den seks måneder gamle babyen gurgler lykkelig, mens Mahmoud smiler til ham, og den tunge stemningen i teltet blir litt lettere. Han smiler bredt, men det er ikke vanskelig å legge merke til den lyse huden rundt det venstre øyet. Det er på grunn av stress, forteller bestefaren.
Tre år uten skolegang
Det er tre år siden Mahmoud gikk på skolen. Familien ble værende i hjembyen Al Qa’im, på tross av at IS okkuperte byen. Hvis de hadde dratt, ville familien mistet plastfabrikken og dermed sin eneste inntektskilde. De måtte ha reist fra det store huset, hvor 18 familiemedlemmer bodde sammen. Derfor ble de værende.
Men så annonserte IS at de skulle rekruttere alle gutter over elleve år.
Mahmouds bestefar, Yacob, betalte en menneskesmugler 400 amerikanske dollar for å få hjelp til å flykte med barnebarnet fra hjembyen. Resten av familien kom to måneder senere.
— Alle de unge dro, ingen ble værende, forteller bestefaren.
Mangler utdanning
Ved siden av Yacob sitter datteren, Mahmouds tante. Hun holder godt rundt de fire barna sine. Den eldste er ti år gammel.
— Barna mine går ikke på skolen og vil derfor få problemer i fremtiden. Vår største utfordring er å gi barn skolegang, sier moren deres. Mer enn 760.000 barn har mistet over ett år med skolegang i Irak. Familiens situasjon er ikke uvanlig.
Flyktningleiren Kilo 18 er utsatt for et av de hardeste klimaene i verden. Om sommeren kan temperaturen stige til 50 grader celsius. Om vinteren er sandstormer og kraftig regn ikke uvanlig. Anbar, området hvor Nafa og familien bor, er den siste regionen i Irak som kontrolleres av IS.
I Irak er nesten 3,7 millioner barn i samme situasjon som Mahmoud og søskenbarna. De går bare på skolen av og til, eller ikke i det hele tatt.
I flyktningleiren merkes konsekvensene av mangel på skolegang, spesielt blant guttene. Det finnes ikke videregående skoler i leiren, så tenåringsguttene har ikke annet å finne på enn å gå rundt mellom teltene. Noen gutter prøver å tjene penger til familien ved å selge småvarer, men de fleste har ikke noe å gjøre. Det bryter ofte ut slåsskamper.
Stolt arv
Irak er et land med en stolt kulturarv og med noen av de beste universitetene i Midtøsten. Noen lærere fortsetter å undervise, selv om de ikke har fått lønn. I Midtøsten var Irak det beste landet å bo i for barn på 1970-tallet. Hvis landet hadde fortsatt i den retningen ville det i 2011 ha nådd tusenårsmålene for utdanning, ifølge UNICEF. I dag ødelegger konflikten for yngre generasjoner og antallet som fullfører grunnskoleutdanning har rast siden 2015.
I følge Flyktninghjelpens utdanningsspesialist i Irak, Hollyn Romeyn, er muligheten stor for at tenåringsgutter uten skolegang vil ta i bruk skadelige metoder for å prøve å finne en følelse av samhold og makt, for eksempel gjennom bruk av vold.
— Unge gutter som tvangsrekrutteres vil sannsynligvis aldri komme tilbake til skolebenken, sier hun.
Gir håp og fremtid
Flyktninghjelpen har utdanningsprosjekter i flere flyktningleirer i Irak, hvor vi jobber for å gi håp og en fremtid til barn som Mahmoud. Vi har egne sentre eller tilbygg til offentlige skoler hvor vi gir barn mulighet til å ta igjen den skolegangen de har gått glipp av.
Flyktninghjelpen har også fått tillatelse fra myndighetene i Irak til å bygge flere klasserom, finne vikarlærere, sørge for undervisningsmateriale og administrativ støtte i Anbar og Mosul. I områder hvor Flyktninghjelpen har utdanningsprosjekter går over 90 prosent av barna på skolen.
I Anbar, og spesielt i leiren Kilo 18, er det behov for bedre utdanningstilbud. Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale humanitære organisasjonen som gir utdanning til barn på flukt i området. Vi kan ikke hjelpe alle. For skolebarna er dette katastrofalt.
Tidlig ekteskap
Manglene utdanning og levebrød kan føre til at foreldre gifter bort døtrene sine tidlig, for å få penger eller for å beskytte dem. Unge kvinner som ikke får utdanning kan bli tvangsgiftet eller utsatt for menneskesmugling.
I IS-kontrollerte områder ble offentlige skoler stengt eller gjort om til IS-skoler. Der ble gutter og unge menn utsatt for et radikalisert og ekstremistisk pensum. Det var forventet at elevene skulle delta i kampene. Den tradisjonelle irakiske pedagogikken ble erstattet med en undervisning som kontrollerte barn, utsatte dem for voldelig ekstremisme og forbød musikk og kunst. Fordrevne ungdommer som jobbet for IS viste tegn til indoktrinering og asosial oppførsel.
— Det største håpet for et fredelig Irak uten IS er å satse på utdanning, til både jenter og gutter, forteller Romeyn.
— For gutter er det viktig å kunne lykkes i lokalsamfunnet uten å bruke vold. Kort sagt, de må kunne velge mellom å bruke en blyant eller et våpen, sier hun.
