Les billedteksten Bildetekst: Urfolk i Colombia kjemper for å overleve ett år etter fredsavtalen. Foto: Ana Karina Delgado Diaz / Flyktninghjelpen

Folket freden glemte

Kristine Grønhaug og Thale Jenssen|Publisert 24. nov 2017
Colombias urbefolkning lever fortsatt i frykt, ett år etter fredsavtalen.

–  Vi er redde. Hvis de kan drepe en av lederne våre, kan de lett drepe en av oss, sier colombianeren Anancio Rojas.

For en måned siden forlot han hjemmet sitt og flyktet med konen og barna til landsbyen Catrú i Chocó-regionen i Colombia.

Den 33 år gamle mannen tilhører urfolksgruppen Embera som holder til i kystregionen. I oktober 2017 ble en av lederne drept av en væpnet gruppe.

Rojas folk har bodd her i flere generasjoner. Gjennom årene har de blitt fordrevet flere ganger.

       

Les billedteksten Bildetekst: Anancio Roja og konen Melida Isabaré flyktet etter at en av deres samfunnsledere ble drept. Foto: Ana Karina Delgado Diaz/Flyktninghjelpen

     

Hardere kamper

Fredsavtalen mellom regjeringen og den væpnede gruppen FARC i 2016 markerte en milepæl i landets 50 år lange konflikt, og banet vei for etterlengtet fred. Men i noen områder pågår fremdeles væpnet konflikt, og enkelte steder har kampene blitt verre etter at FARC la ned våpnene. Mange grupper ønsker kontroll over naturressurser og viktige narkotikaruter.

Catrú er Embera-folkets knutepunkt. Landsbyen i Chocó er hjemmet til 2.040 mennesker som bor spredt langs elva og i fjellene. I oktober flyktet ytterligere 1.142 mennesker fra Embera-stammen hit. 

      

Les billedteksten – De kom fordi de fryktet at flere ville bli drept, sier en av lederne i Catrú. Over tusen mennesker har flyktet til den landsbyen Catrú i Chocó-regionen i Colombia. Foto: Ana Karina Delgado Diaz/Flyktninghjelpen

    

Redde for å bli drept

–  De kom fordi de fryktet at flere ville bli drept, sier en av lederne i Catrú.

–  Problemet med fredsavtalen er at den er mellom FARC og regjeringen.

–  Men det er andre væpnede grupper her.

Stillehavsregionen, særlig Chocó, har blitt en slagmark for kamper mellom opprørsgruppen ELN og en annen væpnet gruppe. Afro-colombianske områder og urbefolkningsgrupper har blitt sterkt rammet av konflikten. Syv av ti personer som har blitt tvunget på flukt i år kommer fra disse områdene.

– Virkeligheten til mange colombianere står i sterk kontrast til rosemalingen av fredsavtalen, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia, Christian Visnes.

–  Usikkerheten undergraver fredsprosessen.

Vi ønsker rettferdighet, og vi lengter etter fred.
Anancio Rojas, internt fordrevet i Colombia.

Flere drives på flukt

Antallet fordrevne i de syv første månedene av 2017 har økt med 36 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Flyktninghjelpen er også bekymret over det store antallet samfunnsledere og medlemmer av samfunnsorganisasjoner som har blitt drept i 2017. Over 78 kjente dødsfall har blitt registrert, og minst 13 andre mistenkes å være mord, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

–  Dette er andre gang vi flykter. Begge gangene har vi kommet hit. Her har vi venner og familie, forklarer Roja.

Han vet ikke hvor lenge de må bli i Catrú.

–  Det er en avgjørelse landsbyen må ta sammen, sier han.

–  Regjeringen må beskytte oss og gi beskjed om hva som kommer til å skje med oss.

–  Vi ønsker rettferdighet, og vi lengter etter fred.

 

Les billedteksten Mange mennesker har flyktet til Catrú. Nå er det ikke nok steder for folk å bo eller for barn å gjøre leksene sine. Foto: Ana Karina Delgado Diaz / Flyktninghjelpen