Mpati, Nord-Kivu: mange barn på flukt går glipp av skolegangen sin og gutter blir ofte rekruttert av væpnede grupper. Mpati er for tiden kontrollert av slike grupper. Foto: Christian Jeppesen/NRC

Høyeste krisenivå i Kongo

Publisert 26. okt. 2017
FN har erklært at krisen i Kongo nå har nådd det høyeste krisenivået organisasjonen opererer med. Dette kan redde mange liv, mener Flyktninghjelpen.

FN har erklært at den væpnede konflikten i DR Kongo nå har nådd det høyeste krisenivået, såkalt L3.  Dette vil gjøre det lettere å gi livsviktig nødhjelp til mennesker som er rammet av volden som herjer i deler av landet.

— Nå er nødhjelpsbehovene i DR Kongo like kolossale som i Irak, Syria og Jemen, sier Flyktninghjelpens landdirektør i DR Kongo, Ulrika Blom.

Det er de væpnede konfliktene i provinsene Kasaï, Tanganyika og Sør-Kivu som har gjort at FN nå har hevet krisenivået.

Skal sikre et høyt nivå av nødhjelp

L3 er et verktøy som skal sikre at humanitære organisasjoner har kapasiteten og midlene de trenger for redde liv i kriser hvor det ikke er et sekund å miste.

Styrking av ledelse og koordinering på bakken, ekstra kapasitet og tilleggsfinansiering er blant virkemidlene som aktiveres. Disse skal hjelpe humanitære organisasjoner med å effektivt kunne beskytte mennesker som er berørte av krisen.

— FNs kunngjøring kom i siste øyeblikk Våre beredskapsteam har vært på bakken i Kasaï siden juni. Vi står overfor den skremmende oppgaven med å takle en rekke kritiske behov uten evnen til å gjøre noe, sier Blom

— Det er rett og slett ikke nok finansiering, koordinering eller organisasjoner på bakken.

Men FNs erklæring av DR Kongo som toppnivåkrise kan endre dette, mener Blom.

Når trer hjelpen i kraft?

FN operer med tre krisenivåer, hvor nivå tre, eller Level 3 (L3), er høyest. Det er de mest akutte krisene som rammer flest mennesker som tildeles tittelen toppnivåkrise.

Etter å ha erklært en krise for L3går FN sammen med andre internasjonale humanitære organisasjoner for å hjelpe de berørte så raskt og effektivt som mulig.

Ikke siden andre verdenskrig har verdenssamfunnet stått overfor så mange store kriser.  I dag er det fem toppnivåkriser i verden, ifølge FN. De fem krisene har alle oppstått i land hvor makt er ujevnt fordelt.

Da kampene i Mosul skapte en humanitær krise i Irak i 2014, ble det erklært toppnivåkrise i landet. Før dette var både Syria og Den sentralafrikanske republikk også såkalte L3-kriser. Senere ble Sør-Sudan lagt til listen.

I dag er også DR Kongo blant de fem største og mest akutte krisene i verden, ifølge FN.

— Alarmklokkene ringer høyt. All støtte oppjusteres, og vi må forberede oss på å møte kolossale behov, sier Blom.

Millioner på flukt

Provinsene Kasaï, Tanganyika og Sør-Kivu er de som er hardest rammet av krisen. Her har væpnede kamper sendt over 2,5 millioner mennesker på flukt i løpet av det siste året. Samtidig står nærmere 4,3 millioner mennesker i fare for å bli rammet av vold eller matmangel.

Krisen i DR Kongo er også en av verdens største og mest komplekse humanitære kriser. Minst 8,5 millioner mennesker over hele landet trenger hjelp og beskyttelse. Nesten 2 millioner barn risikerer å bli alvorlig underernærte. Alvorlige sykdommer som kolera, rammer titusenvis av mennesker hvert år.

Humanitære organisasjoner mangler hele 70 prosent av finansieringen som skal sørge for at hjelpen når frem.

— Til tross for å ha den høyeste økningen av antall nye fordrevne mennesker i verden det siste året, er konflikten i DR Kongo en av verdens mest underfinansierte kriser i 2017, sier Flyktninghjelpens landsdirektør.

Selv om provinsen Nord-Kivu huser det største antallet fordrevne i DR Kongo, nesten en million mennesker, er den  ikke et prioritert område. Men dette kan endre seg raskt.

— Ressurser som kommer inn i landet må være fleksible, slik at vi kan bruke disse der det er størst behov for nødhjelp, sier Blom.

—  Mange menneskeliv avhenger av dette.

Les om Flyktninghjelpens arbeid i DR Kongo her.