Les billedteksten PAVEBESØK: En kvinne selger t-skjorter med motiv av pave Frans på gata I den colombianske hovedstaden Bogota. Foto: REUTERS/Henry Romero/NTB Scanpix.

Viktig pavebesøk i Colombia

Richard Skretteberg|Publisert 04. sep 2017
Pave Frans ankommer Colombia 6. september. Besøket ønskes velkommen av både colombianske myndigheter, demobiliserte FARC-soldater og andre som arbeider for at fredsprosessen skal lykkes.

I det overveiende katolske Colombia er besøket tillagt stor betydning. I sommer traff jeg pastor Alape i FARC- sekretariatet. Jeg hadde også samtaler med representanter for myndighetene og kirken, både nasjonalt og lokalt. Jeg traff også vanlige folk i byene og i tidligere FARC-kontrollerte områder i Caqueta, sør i Colombia. Felles for alle var at de så frem til pavens budskap. 

Kjepper i hjulene

Sterke krefter i Colombia har forsøkt å stikke kjepper i hjulene for fredsprosessen, selv etter at fredsavtalen ble ratifisert av Kongressen i november i fjor. Regjeringens arbeid med å vedta nye lover for å implementere avtalen har stadig møtt motstand og forsinkelser.
I sommer økte frustrasjonen faretruende i flere av demobiliseringsleirene for FARC-soldater på grunn av manglende støtte, Noen steder ble det til og med meldt om matmangel. Over ett tusen FARC-medlemmer forble også sittende i fengsel frem til de ble satt fri gjennom et presidentdekret i juli. Samtidig klarte ikke regjeringen å ivareta sikkerheten i flere områder FARC hadde kontrollert. Maktvakuumet åpnet opp for at kriminelle bander, paramilitære grupper og geriljagruppen ELN kunne utvide sine områder. Dette førte til nye fordrivelser og drap på lokale ledere.

FARC dannet politisk parti

Likevel har fredsprosessen gått videre og derfor håper mange at den vil få et ekstra løft gjennom pavens besøk. Ukene i forkant har vært farget av positive nyheter. FARC leverte våpnene innen fristen 1. august og fikk dermed grønt lys for å gjennomføre sin kongress som munnet ut i dannelsen av et politisk parti 1. september.
Dette vil være tjuende gang pave Frans reiser utenlands og det er tredje gang en pave besøker Colombia. Pavens latinske bakgrunn gjør han ekstra populær i Latin-Amerika og hans klare budskap mot sosial urettferdighet har blitt lagt merke til. Under besøket vil han møte politiske ledere, representanter for kirken, ofre for konflikten, fattige, tidligere geriljasoldater og handikappede.

Millioner på flukt

Paven har tidligere påpekt nødvendigheten av å vise solidaritet med mennesker på flukt. I Colombia er over 7 millioner internt fordrevet og mellom 300-400.000 flyktninger i nabolandene. Få har vendt hjem. Manglende sikkerhet, vold, korrupsjon og svake statlige institusjoner lokalt er viktige årsaker til dette. En ny utfordring er alle venezuelanerne som de siste månedene har strømmet inn i Colombia.

 

Siste: 4. september ble det kjent at regjeringen og ELN-geriljaen er blitt enige om en bilateral våpenhvile som skal tre i kraft 1. oktober.

Kirken i Colombia
  • Det øverste sjiktet i den katolske kirken i Colombia har historisk sett vært nært knyttet til det konservative partiet. Men på grasrota har frigjøringsteologien stått sterkt mange steder i landet. 

  • Geriljabevegelsen ELN ble startet av katolske prester hvorav Camilo Torres Restrepo var den mest kjente.

  • Luciano Marín Arango, alias Iván Márquez, tidligere med i sekretariatet i geriljabevegelsen FARC og nå leder av deres nystartede parti har også ønsket paven hjertelig velkommen og uttrykker forventninger til besøket.

  • Frigjøringsteologene ser kirkens sosiallære direkte i sammenheng med den politiske, sosiale og økonomiske virkeligheten i et samfunn. De styrende prinsipper i kirkens sosiallære er: menneskets ukrenkelige verdighet, helhetlig menneskelig utvikling, sosial rettferdighet, solidaritet, det felles gode, samt deltakelse og subsidiaritet.
Les billedteksten LÆRE AV PAVEN: Flere bønder i de tidligere FARC-kontrollerte områdene i Caqueta, sør i Colombia, fortalte at de var skeptiske til FARC-ledernes høye sigarføring under fredsforhandlingene i Havanna og at de burde lære av pavens ydmykhet. Foto: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen