Blir etterlatt alene hver gang de andre flykter

I 2013 brøt det ut borgerkrig i den nyetablerte staten Sør-Sudan. Siden den gang har 768.000 mennesker søkt tilflukt i nabolandene, og 1,6 millioner mennesker er på flukt i landet. Konflikten har rammet landet hardt, lagt økonomien i ruiner og ført til sosial uro og rivalisering mellom ulike etniske grupper.

Utbredt vold har gjort det vanskelig for folk å dyrke fram avlinger, noe som har ført til akutt matmangel over hele landet. Behovet for melk og kjøtt øker i rasende tempo, og kvegtyveri blir mer og mer vanlig.

Ustabiliteten i landet påvirker hele befolkningen, men eldre, uføre og personer med funksjonhemninger er spesielt sårbare. I humanitære kriser, som konflikten i Sør-Sudan, har mennesker med fysiske funksjonshemninger mye vanskeligere enn andre for å flykte når hjemstedet deres blir angrepet.

En sterk kvinne

Inntil nylig var krabbing ved hjelp av armene Cecilias eneste måte å forflytte seg på. Når landsbyen hennes blir angrepet gjør funksjonshemningen hennes det vanskelig å komme seg i trygghet.

– Jeg føler meg ensom noen ganger, og redd. 

Trebarnsmoren kan kun gjemme seg og håpe at hun ikke blir oppdaget, og at de væpnede gruppene skåner henne dersom de finner henne.

– Noen ganger hjelper folk meg i skjul før de flykter, sier hun. Hun forteller om en gang da hun ble senket ned i en grunn brønn. Når tyvene kommer, stjeler de kveg, dreper mennene og kidnapper kvinner og barn. Kvegtyveri forekommer omtrent en gang hver annen måned i Terekeka fylke, hvor Cecilia bor.

Heldigvis har hun en gjeng hjelpere. Brorens barn og svigerfaren hennes sørger for at Cecilia har alt hun trenger. I 2016 fikk hun en rullestol, donert av en lokal organisasjon. Med støtte fra EUs program for humanitær bistand sørger Flyktninghjelpen for at Cecilia og lokalsamfunnet hennes har husly, såpe til å holde kjøkkenutstyret rent og tabletter til å rense drikkevann. Dette gjør livene deres litt lettere.

For gammel til å flykte

Rundt 80 kilometer unna, i landsbyen Gemeze Payam, bor Tebisa Abuk. Ingen vet nøyaktig hvor gammel hun er, men ifølge lederen i landsbyen har hun levd i 132 år. Tebisa er blind, og kan kun gå noen meter av gangen. Hennes eneste gjenlevende sønn, Majok, tar hånd om henne.

Mundarifolket, som Tabisa er en del av, er omringet på alle kanter av grupper som kjemper mot hverandre. Menn fra nabostammene gjennomfører ofte væpnede angrep på landsbyen hennes. Noen ganger setter de fyr på den.

På væpnede gruppers nåde

Tebisa holder seg i huset sitt når landsbyen angripes. Naboene og sønnen hennes ønsker å hjelpe, men det er vanskelig å flykte sammen med noen som ikke kan gå.

– Du må være i stand til å løpe for å kunne redde deg selv. Ingen kan løpe for deg. Hun ber oss om å dra dersom vi prøver å bli igjen med henne, forteller sønnen Majok.

Noen ganger brenner angriperne ned alle husene i en landsby. Tebisa har bedt sønnen om å ta veggene av huset hennes, slik at folk kan se henne fra utsiden. Hun håper at angriperne neste gang vil se tilstanden hennes og skåne henne.

En stor prioritet

I arbeidet vårt med mennesker på flukt jobber vi for at mennesker med fysiske funksjonshemninger blir prioritert.

Vi sørger for husly, bedre sanitære forhold og tilgang på mat. Vi deler også ut fiskegarn, agn og gir opplæring i konservering av fisk. Dette bidrar til å gjøre folk som Majok bedre i stand til å ta vare på seg selv og sin mor, og å komme seg gjennom den voldelige konflikten i live.