Palestinske demonstranter fjerner deler av et piggtrådgjerde israelske soldater har satt opp på grensen til Gaza. Bildet er tatt under demonstrasjonene 13. april 2018. Foto: ZUMAPRESS.com/ MEGA TheMegaAgency.com/NTB Scanpix

Gaza: Verdens største utendørs fengsel

Roald Høvring|Publisert 26. apr 2018
Over 50 år med okkupasjon og 10 år med blokade har gjort livene til to millioner palestinere ulevelige på Gaza-stripen. Les mer om hvorfor de nå protesterer og risikerer sine liv.
Denne artikkelen ble publisert 26. april 2018 og er derfor mer enn fem år gammel.


På Gaza-stripen har gjentatte kriger, over 50 år med okkupasjon og den mer enn ti år lange israelske blokaden gjort livet nærmest ulevelig for nærmere to millioner palestinere. Barn og unge vokser opp i et samfunn preget av frykt, usikkerhet, håpløshet og mangel på: utdanning, arbeid, helsetilbud, mat, livsnødvendigheter og bevegelsesfrihet.

Mange palestinere og hjelpeorganisasjoner omtaler Gaza-stripen som verdens største utendørs fengsel, hvor fangevokteren er Israel.

 

Ubeboelig innen 2020

Gaza er et av verdens tettest befolkede områder, med over 5.000 innbyggere per kvadratkilometer. Gazastripen er mindre enn Oslo by, men har tre ganger så mange innbyggere. Befolkningen er ventet å øke til 2,1 millioner innen 2020.

Dersom blokaden av Gaza fortsetter vil området bli ubeboelig innen 2020, anslo FN i 2012. Fem år senere korrigerte FN anslaget og mente at Gazastripen vil bli ubeboelig tidligere enn antatt.

 

Derfor protesterer palestinerne på Gaza:

  • 1,9 millioner er sperret inne
    1,9 millioner palestinere lever under blokade og nektes tilgang til de øvrige okkuperte palestinske områdene og resten av verden. Mange palestinere og hjelpeorganisasjoner omtaler Gaza-stripen som verdens største utendørs fengsel, hvor fangevokteren er Israel.

  • 7 av 10 er flyktninger
    7 av 10 palestinere i Gaza er registrert som flyktninger, mange av disse tilhører familier som ble tvunget til å forlate sine landsbyer i 1948. I tillegg er mange fordrevet fra sine hjem på grunn av krigshandlinger.

    Fire år etter det israelske angrepet på Gaza i 2014 er fremdeles 23.500 palestinere i Gaza fordrevet fra sine hjem.

  • 700 drepte barn
    De eldste barna har gjennomlevd tre kriger som har tatt livet av over 3.800 palestinere, hvorav flere enn 700 er barn. Mange barn har sett familiemedlemmer, slektninger, venner eller andre bli drept eller alvorlig såret.

  • 50 prosent lider av krigstraumer
    Halvparten av alle barn lider av psykiske traumer på grunn av krig, okkupasjon og blokade. Nærmere 300.000 barn har behov for psykososial hjelp.

  • 70 prosent av alle skoler går doble skift
    Nærmere 70 prosent av alle skoler har doble eller triple skift på grunn av mangel på skoler. I tillegg fører mangel på elektrisitet til at elevenes mulighet til å lære eller gjøre lekser reduseres. Blokaden forhindrer også unge fra å studere på Vestbredden eller i utlandet.

    I følge UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger, kan USAs store kutt i pengestøtten føre til at organisasjonen ikke vil kunne levere dieselforsyninger til 275 skoler, og at disse skolene kan bli stengt til høsten om ikke andre land bidrar.

  • 42 prosent arbeidsledighet
    Befolkningen bor i et samfunn med verdens høyeste arbeidsledighet, hvor 42 prosent av den arbeidsføre voksne befolkningen er uten lønnet arbeid. For de mellom 15 og 29 år er ledigheten steget til 62 prosent.

    Folk på Gaza er i dag 25 prosent fattigere enn de var da første del av Oslo-avtalen ble inngått i 1993.

  • 84 prosent har behov for humanitær hjelp
    1,6 millioner, eller 84 prosent, av befolkningen på Gaza har behov for humanitær hjelp. Tallet er økende og FN anslår at over to millioner vil ha behov for humanitær hjelp i 2020.

  • 41 prosent mangler mat
    4 av 10 familier sliter med å skaffe nok mat. I Gaza har 830.000 palestinere behov for matvarehjelp eller næringstilskudd. I følge UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger, vil USAs store kutt i pengestøtten, føre til at FN må redusere matvarehjelpen. De fleste at de som blir rammet lever allerede under fattigdomsgrensen.

  • 98 prosent av grunnvannet kan ikke drikkes
    98 prosent av vannet i Gaza er forurenset og kan ikke drikkes. Gaza har nydelige badestrender, men hver dag pumpes det ut 90 millioner liter urenset kloakk i strandsonen.

  • 2 til 3 timer med elektrisitet
    Befolkningen kan ikke regne med å ha mer enn to til tre timer med sammenhengende elektrisk strøm. Gaza opplever opp til 22 timer med sammenhengende strømkutt hver dag.

  • 35 prosent av den dyrkbare jorden er utilgjengelig
    35 prosent av jordbruksområdene er utilgjengelige og fiskerne er avskåret fra 85 prosent av farvannet utenfor Gaza på grunn av israelske sikkerhetssoner.

  • 7 prosent av barna har veksthemning
    Fattigdom og mangel på mat fører til at 7 prosent av barna får redusert vekst på grunn av langvarig underernæring. 60 prosent av barna lider av blodmangel.

  • 45 prosent nektes medisinsk behandling utenfor Gaza
    Mange som trenger spesialisert medisinsk behandling må søke om utreisetillatelse hos israelske myndigheter. Mest sannsynlig vil den bli avslått eller i beste fall forsinket, og mange risikerer å dø mens de venter.

    Verdens helseorganisasjon rapporterte i oktober 2017 at kun 55 prosent fikk innvilget utreisesøknader for medisinsk behandling utenfor Gaza.