Les billedteksten - Jeg liker å gå på skolen og å lære. Det gjør at jeg kan være mer selvstendig, sier 14 år gamle Kadidja. Bilde: Chanel Igara/Flyktninghjelpen

Jenters utdanning: En investering i framtida

Chanel Igara|Publisert 24. aug 2018
Kadidja, 14, har allerede vært gift i et år. I motsetning til mange andre gifte jenter på hennes alder, går hun likevel fortsatt på skolen.

I det nordlige Bamingui-Bangoran i Den sentralafrikanske republikk (SAR), er barneekteskap svært vanlig. Dette har ført til at mange jenter dropper ut av skolen: I SAR blir 68 prosent av jenter giftet bort før de er 18, ifølge UNICEF. Kadidja valgte å fortsette studiene.

Jeg liker å gå på skolen og å lære. Det gjør at jeg kan være mer selvstendig.
Kadidja, 14.

Tross alderen hennes går Kadidja kun i andre klasse på barneskolen. Mange år med konflikt har ødelagt utdanningssystemet i SAR, noe som har gjort at både gutter og jenter har mistet årevis med skole. Det er få landsbyer som har egne skoler, og de som har dem sliter med overfylte klasserom, mangel på undervisningsmateriell og at det er ufaglærte foreldre som fungerer som lærere.
 

Les billedteksten Kadidja fortsetter på skolen selv om hun nå er gift. Bilde: Chanel Igara/Flyktninghjelpen

 
Flere av Kadidjas klassevenninner, som også er gift, har barn. Kadidja har ikke barn enda, men er overbevist om at hun vil klare å sjonglere rollene som både student og mor på en god måte. Det hun frykter er at foreldrene hennes skal holde henne borte fra skolen. – Jeg vil gjerne fortsette på skolen, men jeg vet at foreldrene mine vil prøve å overtale meg til å slutte når jeg får barn.

På skolene Flyktninghjelpen drifter, opplever vi at så snart jentene fyller 13 år, synker oppmøtet deres med opptil 70 prosent.

Utfordrende undervisningsforhold

Før 2000 fantes det ingen skoler i Kadidjas landsby. Abtraman, en innbygger i landsbyen hennes som nettopp hadde kommet tilbake etter å ha studert utenbys, bestemte seg for at dette måtte endres. Han åpnet landsbyens aller første skole.
 

Les billedteksten Noen av elevene på skolen Doum, som ble startet av Abtraman. Han hadde nettop kommet tilbake etter å ha studert utenbys, og åpnet landsbyens aller første skole. Bilde: Chanel Igara/Flyktninghjelpen

 
– Da jeg kom tilbake, la jeg merke til at barna var hjemme hele dagen, så jeg bestemte meg for at det var på tide at jeg gjorde noe med det, forteller han. Skolen, som er bygget av strå og består av kun tre klasserom, huser hele 225 elever i alderen 6 til 14 år. Flyktninghjelpen holder nå på å fullføre byggingen av en ny skole i landsbyen, slik at flere elever får sjansen til å gå på skole.

Med støtte fra UNICEF har vi både utdannet profesjonelle lærere og lært opp foreldre til å undervise. Vi deler også ut skoleutstyr til elevene, og vi har arrangert informasjonsmøter hvor vi forklarer foreldre viktigheten av at barna deres går på skolen.

Vi ser gode resultater allerede. Etter disse informasjonsmøtene har oppmøteprosenten gått opp, særlig for jenter. – Flere jenter går på skole, noe som hadde vært helt utenkelig for bare noen få måneder siden, sier Abtraman.

En investering i framtida

Amani på 13 år kunne vært giftet bort, men faren hennes avslo forespørselen om å gifte bort datteren etter å ha deltatt på et av informasjonsmøtene våre.
 

Les billedteksten 13 år gamle Amani drømmer om å bli jordmor. Bilde: Chanel Igara/Flyktninghjelpen
Heldigvis sa pappa nei til å gifte meg bort. Fram til det skjer, skal jeg fortsette å gå på skolen.
Amani, 13, drømmer om å jobbe i helsesektoren.

- Jeg har lyst til å bli jordmor og hjelpe gravide kvinner i landsbyen med å føde, sier hun. Per dags dato finnes det ingen jordmødre i landsbyen hennes.

I et land hvor tilgangen til grunnleggende tjenester er begrenset, kan jenter med utdanning påta seg nye roller og jobber som hele lokalsamfunn, selv i de mest avsidesliggende strøk, kan nyte godt av.

Støtt vårt arbeid

Kjøp gaver med mening