Colombias regjering og den væpnede gruppen FARC-geriljaen inngikk en fredsavtale i 2016, men fremdeles pågår det væpnet konflikt i landet. Enkelte steder har kampene blitt verre etter at FARC la ned våpnene.
Frykter for livet
Etter tre timer i bil på en humpete vei og halvannen time i båt opp langs en frodig elv som fører oss stadig dypere inn i regnskogen, kommer vi til en landsby. Vi er i regionen Chocó på Colombias vestkyst. Tidligere kontrollerte FARC flere områder i regionen. Nå har den blitt en slagmark for kamper mellom opprørsgruppen ELN og en annen væpnet gruppe.
Landsbyen er knutepunktet til urfolksgruppen Embera, én av 104 urfolksgrupper i Colombia. Landsbyen er hjem til over 2.000 av emberafolket, som lever spredt langs elva og i fjellene omkring. I oktober 2017 økte innbyggertallet i landsbyen med over tusen mennesker. Årsak: De flyktet for livet.
Landsbyleder drept
I oktober 2017 ble en av lederne deres drept.
– Han jobbet for urfolks rettigheter og kjempet for landområdene våre. Vi tror det er årsaken til at han ble drept, forteller en annen av landsbylederne.
Men hvordan kunne dette skje i Colombia nøyaktig ett år etter fredsavtalen?
– Fredsavtalen ble inngått med FARC, men det finnes også andre væpnede grupper som ikke har ingått en fredsavtale med myndighetene.
Mange grupper ønsker kontroll over naturressurser og viktige narkotikaruter i stillehavsregionen og kjemper nå om områder tidligere kontrollert av FARC. Områder hvor det bor afrocolombianere og urfolksgrupper har blitt sterkt rammet av konflikten. Syv av ti personer som ble tvunget på flukt i 2017 kommer fra disse områdene.
Les også: Dette truer freden i Colombia
Må flykte igjen og igjen
Det er ikke første gang emberafolket blir drevet på flukt.
– Vi har blitt drevet på flukt gjentatte ganger siden begynnelsen av 1970-tallet, forteller landsbylederen.
Bare de siste ti årene har landsbyen hans tatt imot store grupper med mennesker på flukt fra væpnede grupper fire ganger: i 2008, 2009, 2014 og nå sist høsten 2017. Mange har flyktet flere ganger.
– Vi hører at myndighetene forsøker å inngå fred med disse gruppene, men det er kun på papiret. Vi trenger at freden når våre områder. Ord er ikke nok, vi må se handlinger.
Dette gjør Flyktninghjelpen
Flyktninghjelpen har jobbet i Colombia siden 1991.
– I Chocó informerer vi urfolksgrupper om hvilke rettigheter de har og vi gir juridisk hjelp i spørsmål knyttet til rettigheter til land og oppreisning etter å ha blitt drevet på flukt, forteller Judith Palacios, som jobber med juridisk rådgivning i Flyktninghjelpen. – I denne landsbyen bidrar vi til at barna får gå på skolen og sørger for rent vann til lokalsamfunnet.
Landsbylederen er glad for hjelpen de får: – Nå kjenner vi rettighetene våre og vi vet hvordan vi skal kjempe for dem.
