Grensene mellom gjengenes territorier er usynlige. Men det er avgjørende for alle som bor i nabolaget at de vet nøyaktig hvor grensene går. Ett skritt inne på feil område kan få fatale konsekvenser.
Det er farlig for barna å leke i parker, på fotballbaner eller på lekeplasser. Gjengene har kontroll over de uterommene som opprinnelig var ment for alle. Folk blir skutt og av og til skjer det rene massakre.
Går aldri ut alene
Trusler og drap fører til begrensninger av offentlig transport, også når det gjelder skolebusser. Mange barn får ikke lov til gå på skole. De som likevel tar sjansen, må lære seg gjengens tegnspråk for å overleve på skoleveien.
En 12 år gammel gutt har levd hele livet sitt i nabolaget. Vi møter ham i en skole som blir støttet av Flyktninghjelpen. Han sitter og dingler med beina mens han forteller om hvordan det er å vokse opp her:
— Det er fint fordi det er lett å få venner. Men det er dumt at folk blir drept. Jeg går aldri ut alene, foreldrene mine følger meg. En dag var jeg hjemme hos en venn. Da var det en mann som ble drept rett utenfor huset. Jeg er redd for at de skal ta meg også.
Et av verdens farligste land
For tre år siden lå Honduras øverst på listen over verdens mest farlige land, og San Pedro Sula lå øverst på listen over verdens mest farlige byer. I dag har San Pedro Sula falt mer enn 20 plasser på listen over verdens 50 mest voldelige byer, med 51,18 drap per 100.000 innbyggere.
Nabolaget ligger i utkanten av San Pedro Sula, som er den nest største byen i Honduras. Folk som kjører inn i nabolaget bør vite at bilvinduene skal være åpne slik at gjengenes utplasserte vakter – som ofte er barn og unge – har kontroll over hvem som kommer.
En tenåring med caps følger oss med blikket der vi kjører på vei til skolen. Han plystrer et signal og gliser. Vi passerer fattigslige boliger, butikker og boder. En bikkje ligger i veien. To gutter står ved en kiosk – begge med øynene festet på våre to biler.
Skole med fire innganger
Skolen er omgitt av en høy mur dekorert med barnetegninger i glade farger. Et tak over skolegården gir skygge. Innenfor porten er det grønne planter og lekeapparater.
Bygningen ligger i et område som er under kontroll av to gjenger. Den har fire innganger, slik at barna slipper å bevege seg inn på fiendtlige territorier når de skal til og fra skolen.
Skolen samarbeider med Flyktninghjelpen om et program som hjelper barn med å ta igjen tapt skolegang. Flyktninghjelpen sørger for at elevene kommer seg opp på riktig nivå, slik at de kan begynne i vanlig skole og klare seg der.
Det er 220 elever på skolen, fra fire til fjorten år, og syv lærere som selv er selv født og oppvokst i dette nabolaget. Det er ingen lærere utenfra som ønsker å jobbe i her.
Lærerne banker på dørene
Men hvordan skal man klare å fange opp de barna som har falt ut? Jo, lærerne går rett og slett rundt i nabolaget og banker på dørene og prøver å overtale foreldre og barn.
— Faren min trodde at skolejenter blir gravide og at lærere er dårlige mennesker. Han ville bare beskytte meg, derfor fikk jeg ikke lov til å gå på skolen. Jeg var uten skolegang i to år, sier en 14 år gammel jente og forteller videre:
— Nå bor jeg hos besteforeldrene mine. Da lærerne banket på vår dør for fire måneder siden, sa jeg til familien min at jeg hadde lyst til å begynne på skolen igjen. For jeg vil lære noe og bli noe i livet. Drømmen min er å få arbeide på et fint kontor der det er PC. Det er takket være Flyktninghjelpen at jeg går på skole – og jeg er så glad for det.
Mangel på sikkerhet
Flyktninghjelpen har støttet denne skolen siden 2015. I 2016 hadde fjorten barn gjennomført sjette klasse. I 2017 hadde 20 barn fullført sjette klasse. Det var en stor personlig seier for hvert enkelt barn.
Men etter sjette klasse, er det foreløpig stopp. Barna kommer rett og slett ikke videre til syvende, for det er dessverre verken plass eller ressurser til å etablere og drive en syvende klasse. Faren ved at det stopper opp her er at noen kan bli rekruttert til de kriminelle gjengene.
Lærerne forteller at en av de største utfordringene ved den dårlige sikkerheten som preger dette nabolaget, er at barna tar med seg den verdenen som er «utenfor» inn i skolegården.
For det viser seg at det tar litt tid for de nye elevene før de forstår at skolen er et friområde. Den er et pusterom der de kan leke og lære i trygge omgivelser.
Der de kan få tilbake drømmen om en fremtid.
