Les billedteksten Flyktninghjelpen har i lengre tid sikret jesidier på flukt og som bor i leirer i Nord-Irak skolegang og gitt psykososial støtte. Nå starter vi opp med tilsvarende program i den krigsherjede byen Sinjar. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Fredsprisen 2018: Hjelper IS-ofrene i Sinjar

Roald Høvring|Publisert 10. des 2018
Tre år etter gjenerobringen av den irakiske byen Sinjar fra IS er jesidiene begynt å vende tilbake. Byen ligger i ruiner, og befolkningen er i stor grad overlatt til seg selv. Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen med permanent tilstedeværelse.

I motsetning til andre steder i Irak, som gjenoppbygges sakte men sikkert, har det fortsatt ikke skjedd noe i Sinjar, sier Flyktninghjelpens mediekoordinator i Irak, Tom Peyre-Costa. Han frykter at verden er i ferd med å glemme jesidiene.

Folkemord

Den 3. august 2014 gikk IS til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis ble tatt til fange eller drept, og nærmere hundre tusen mennesker flyktet opp i Sinjar-fjellet. FN har tidligere omtalt IS’ angrep på jesidiene som folkemord.

Rundt 70 prosent av bygningene i Sinjar ble skadet eller ødelagt under operasjoner for å gjenerobre byen. Store deler av byen forblir ubeboelig, og i dag er det en spøkelsesby uten vann og sykehus, og med kun én skole.

Les billedteksten Rundt 70 prosent av bygningene i Sinjar ble skadet eller ødelagt under operasjoner for å gjenerobre byen.


– Rundt 6.000 familier har nå vendt hjem til regionen, men de fleste jesidiene føler seg tryggere i leirer. De som har vendt hjem lever under svært kummerlige forhold. Gravide kvinner har dødd på grunn av mangel på helsehjelp, forteller Peyre-Costa.

Fakta om jesidiene

5 ting du må vite om jesidiene

Den 3. august 2014 gikk IS til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis ble tatt til fange eller drept, og nærmere hundre tusen mennesker flyktet til Sinjar-fjellet. FN har tidligere omtalt IS’ angrep på jesidiene som folkemord.

1.     Religiøs minoritet

Jesidiene er en av mange religiøse minoriteter i Irak. Jesidiene tilhører religionen jesidismen, som kombinerer ulike elementer fra blant annet Kristendom og Islam. I sentrum står læren om en fallen engel som er blitt tilgitt av Gud og nå hersker over menneskene.

Det er denne tilbedelsen av en fallen engel som har ført til forfølgelsen av jesidiene. I både Kristendom og Islam framstilles djevelen som en fallen engel, noe som har ført til at de har blitt oppfattet som djeveldyrkere. Denne oppfatningen ble av IS brukt til å rettferdiggjøre overgrepene mot minoriteten.

2.     Fanget på Sinjar-fjellet

Da IS angrep jesidiske områder rundt Sinjar, flyktet nærmere hundre tusen jesidier til Sinjar-fjellet. Der var de fanget i dagevis uten mat og vann, før kurdiske styrker klarte å åpne en korridor ned til de kurdisk-kontrollerte områdene. Eldre, syke og gravide ble på fjellet lengst, fordi de ikke var i stand til å ta seg ned på egenhånd. Mange døde av vannmangel, skader eller utmattelse.

De som ikke flyktet til Sinjar-fjellet ble drept eller tatt til fange. Menn og gutter over 12 år ble separert fra familiene og tvunget til å konvertere. Om de nektet ble de drept. Kvinner og barn måtte ofte være vitne til at deres mannlige familiemedlemmer ble drept, før de selv ble fraktet til Syria.

3.     Nesten 7.000 kvinner solgt som sexslaver

Kvinnene betalte den høyeste prisen da IS angrep. Nesten 7.000 kvinner ble kidnappet og solgt som sexslaver. Mange ble utsatt for gjentatte seksuelle overgrep. De ble tvunget til å konvertere, og flere av dem ble giftet bort til IS-krigere.

Tusenvis av kvinner og barn, helt ned i ni-årsalderen, ble gjentatte ganger solgt på slavemarkeder i syriske byer hvor IS stod sterkt. Gutter i en alder av syv år og oppover ble skilt fra mødrene og satt i leirer hvor de ble hjernevasket og trent til å bli barnesoldater.

4.     Flere tusen er fortsatt savnet

IS’ angrep på Sinjar for fire år siden endte med at 1.293 jesidier ble drept, ifølge myndighetene i den kurdiske regionen i Irak. 2.745 barn er blitt foreldreløse og står ovenfor en usikker fremtid i flyktningleirer. Noen barn mistet familien i krigen mot IS: Mange av slektningene er begravet i noen av de flere hundre massegravene funnet i området. 1.665 gutter og menn er fortsatt savnet.

Selv om over 3.000 jesidikvinner og -barn har blitt reddet fra IS’ fangenskap, anslås det at opptil like mange fortsatt holdes fanget. Etter IS’ nederlag i Irak, føler jesidiene at de har blitt glemt og, innsatsen for å finne jentene, som har vært savnet siden 2014, har avtatt.

5.     Ingenting å vende tilbake til

Sinjar ble gjenerobret i november 2015 av kurdiske Peshmerga-styrker og jesidikrigere. Tre år etter gjenerobringen er mer enn 200.000 mennesker, for det meste jesidier, fortsatt på flukt i Nord-Irak og utlandet, uten noe hjem å vende tilbake til.

I motsetning til andre steder i Irak, som gjenoppbygges sakte men sikkert, har det fortsatt ikke skjedd noe i Sinjar. Rundt 70 prosent av bygningene i Sinjar er fortsatt skadet eller ødelagt etter gjenerobringen av byen. Store deler av byen forblir ubeboelig, og i dag er det en spøkelsesby, uten vann, skoler eller sykehus. Rundt 6.000 familier har nå vendt hjem til regionen, men de fleste jesidiene føler seg tryggere i leirer. De som har vendt hjem lever under svært kummerlige forhold. Gravide kvinner har dødd på grunn av mangel på helsehjelp.

Jesidiene, som teller et sted mellom 500.000 og 1,5 millioner mennesker, er spredt: noen har vendt hjem til landsbyene sine, andre bor i leirer og andre igjen har flyktet til andre land.

For en minoritet som jesidiene er det viktig å stå samlet som folk. Men uten mer internasjonal støtte for å sikre varig fred, inkludering og en bærekraftig fremtid i Sinjar, risikerer vi at jesidiene aldri vil kunne vende hjem.


– Vi mangler skoler, vi mangler alt

Gatene er tomme. Store deler av byen ligger i ruiner. Infrastrukturen er ødelagt, og folk mangler det mest elementære, som vann og elektrisitet. Det er akutt behov for å bygge opp igjen skoler og sykehus.

Les billedteksten TILBAKE I HJEMBYEN: Baybon (20) er tilbake i landsbyen like utenfor Sinjar. Hun forteller at det er et skrikende behov for skoler og offentlige tjenester. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen


I landsbyen Tal Azer like utenfor Sinjar by treffer vi 20 år gamle Baybon. Også hun flyktet opp på Sinjar-fjellet og videre til Dohuk i 2014. For et år siden returnerte hun til hjemstedet.

– Jeg mistet ett år skolegang i Dohuk, og nå har jeg mistet nok et skoleår her i Sinjar. Det finnes ikke kurdiske skoler her, kun én arabisk, sier hun oppgitt.

Jesidiene gikk på kurdiske skoler før IS erobret byen.

– Det er et skrikende behov for skoler, sykehus og arbeidsplasser, forklarer hun.

Jeg mistet ett år skolegang i Dohuk og nå har jeg mistet nok et skoleår her i Sinjar.
BAYBON (20), jesidie som har vendt hjem til Sinjar

Flyktninghjelpen eneste internasjonale hjelpeorganisasjon

Peyre-Costa opplyser at flere hjelpeorganisasjoner opererer i Sinjar, men at Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen som har permanent tilstedeværelse med kontor og ansatte som bor og arbeider i byen.

– Vi har nettopp åpnet et ressurssenter i sentrum av byen. Her vil vi støtte ungdom med yrkesopplæring og slik at de får mulighet til å komme seg i jobb. Vi vil også forsøke å koordinere og styrke hjelpeinnsatsen. Planen er også å tilby kontorplass til andre hjelpeorganisasjoner, som for eksempel Care som ønsker å åpne en helseklinikk, noe det er stort behov for.

Les billedteksten UNGDOM: Flyktninghjelpen har i lengre tid sikret jesidier på flukt som bor i leirer i Nord-Irak skolegang og gitt psykososial støtte. Nå starter vi opp med tilsvarende program i den krigsherjede byen Sinjar. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen


Viderefører hjelpen i leirene

Flyktninghjelpen vil videføre hjelpearbeidet i leirene som huser mange jesidier på flukt i Irak.

– Vi fortsetter å hjelpe foreldre og barn i leirene. Mange barn er traumatiserte og har behov for psykososial hjelp. Vi har lærere og terapeuter som følger opp barna på skolen og fritiden.

Også mange ungdommer sliter med traumer. Noen har mistet flere år med skolegang.

– Vi tilbyr også utdanning og yrkesopplæring for ungdom og voksne.

Mange trenger hjelp til å skaffe dokumenter

Mange av jesidiene som flyktet mangler både identitetspapirer og dokumentasjon på eiendom. Flyktninghjelpen bistår med å skaffe til veie nødvendige papirer.

– Det siste er særlig viktig når de skal vende hjem og gjenoppbygge hjemmene og livene sine, forklarer Peyre-Costa.

Det er ikke for mye å forvente at det internasjonale samfunnet brukte like mye penger på gjenoppbyggingen av Sinjar som de brukte i kampen mot IS.
TOM PEYRE-COSTA, Flyktninghjelpens mediekoordinator i Irak

- Vi må ikke glemme jesidiene nå

Han mener at det internasjonale samfunnet nå må våkne og være villige til å investere i gjenoppbygging og sikre fred og stabilitet i området.

– Jesidiene, som har gjennomlevd de verste overgrepene fra IS, lider nå under manglende internasjonal støtte, og de er i ferd med å bli glemt. Nå må det handling til, slik at flere får muligheten til å vende hjem.

Flyktninghjelpen mener også at myndighetene i landet må komme sterkere på banen og støtte de ulike samfunnene i området, slik at de sammen kan gjenoppbygge Sinjar.

– Det er ikke for mye å forvente at det internasjonale samfunnet brukte like mye penger på gjenoppbyggingen av Sinjar som de brukte i kampen mot IS, avslutter han.

Kjøp gaver med mening

Støtt vårt arbeid