– Disse familiene flykter fra vold og håpløshet. De burde ikke bli møtt med tåregass og en returbillett. Beslutningstakere må vise medmenneskelighet, følge internasjonale humanitære prinsipper og slutte å bruke denne krisen til egen politisk vinning, sier Jan Egeland, Flyktninghjelpens generalsekretær, på besøk i San Pedro Sula i Honduras.
– Det er utrolig at det nesten ikke finnes penger til utdannings- og arbeidsprosjekter for ungdom i Honduras. Her har de bare incentiver til å flykte for å berge livet og håpet, legger han til.
I år har antall returnerte honduranere nådd rekorder, med en økning på 25 prosent siden i fjor. De siste årene har omtrent 100.000 barn og ungdom under 28 år blitt tvunget på flukt. Ifølge en undersøkelse fra Flyktninghjelpen har mer enn 20 prosent av unge jenter og gutter som deporteres til Honduras opplevd vold før de dro. De tør ikke reise hjem.
– Å bli deportert er en dødsdom. Sønnen min kan ikke reise tilbake til Tegucigalpa. Der vil de drepe han. Den kriminelle gjengen La Pandilla 18, har allerede truet han, forteller Javier, en 57 år gammel far, som ble deportert sammen med sønnen i slutten av oktober.
Menneskerettighetsbrudd, inkludert drap, kjønnsmotiverte drap, rekrutering av barn, utpressing, seksuell vold, tortur, forsvinninger og kidnapping er utbredt i Honduras. Mellom januar og september 2018 ble over 2.700 mennesker drept i det lille landet, det tilsvarer 10 personer om dagen.
– Dette er ikke et land i krig, men volden kan sammenlignes med en krigssone. Kontrollen som volden har over byen jeg er i nå, kan ses og føles på kroppen. Ungdommene og mødrene i karavanen ved Mexicos grense til USA er et symptom på denne krisen. De samme forbrytelsene som de flykter fra, venter på dem når de sendes tilbake, sier Egeland.
Store ulikheter i inntektsnivå fyrer opp under den brutale volden og migrasjonsstrømmen. Honduras er et av landene med høyest inntektsforskjell, og ekstrem fattigdom er utbredt. Egeland støtter en «Marshall plan» for Mellom-Amerika, men advarer mot kortsiktige investeringer som en løsning på volden.
– Vi må fokusere på roten til problemet. Folk må se muligheter hjemme og få den beskyttelsen de fortjener. Vi kan ikke fortsette å bli overrasket over at familier velger å dra når barnas liv står i fare. I dag har ikke familier mange alternativer: de kan enten gjemme ungdommene sine eller hjelpe dem med å flykte på nytt, sier Egeland.
– Myndighetene i Honduras må sørge for at mennesker på flukt er trygge, får hjelp og blir behandlet med verdighet.
