Les billedteksten Illustrerende bilde. Foto: Flyktninghjelpen

Honduranere sendes hjem til håpløshet

Flyktninghjelpen|Publisert 07. des 2018|Endret 06. des 2018
Hittil i år har over 67.000 honduranere som har flyktet fra vold og fattigdom blitt returnert fra USA og Mexico. Mange kan ikke reise hjem og blir på ny drevet på flukt i Honduras.

– Disse familiene flykter fra vold og håpløshet. De burde ikke bli møtt med tåregass og en returbillett. Beslutningstakere må vise medmenneskelighet, følge internasjonale humanitære prinsipper og slutte å bruke denne krisen til egen politisk vinning, sier Jan Egeland, Flyktninghjelpens generalsekretær, på besøk i San Pedro Sula i Honduras.

– Det er utrolig at det nesten ikke finnes penger til utdannings- og arbeidsprosjekter for ungdom i Honduras. Her har de bare incentiver til å flykte for å berge livet og håpet, legger han til.

I år har antall returnerte honduranere nådd rekorder, med en økning på 25 prosent siden i fjor. De siste årene har omtrent 100.000 barn og ungdom under 28 år blitt tvunget på flukt. Ifølge en undersøkelse fra Flyktninghjelpen har mer enn 20 prosent av unge jenter og gutter som deporteres til Honduras opplevd vold før de dro. De tør ikke reise hjem.

– Å bli deportert er en dødsdom. Sønnen min kan ikke reise tilbake til Tegucigalpa. Der vil de drepe han. Den kriminelle gjengen La Pandilla 18, har allerede truet han, forteller Javier, en 57 år gammel far, som ble deportert sammen med sønnen i slutten av oktober.

Menneskerettighetsbrudd, inkludert drap, kjønnsmotiverte drap, rekrutering av barn, utpressing, seksuell vold, tortur, forsvinninger og kidnapping er utbredt i Honduras. Mellom januar og september 2018 ble over 2.700 mennesker drept i det lille landet, det tilsvarer 10 personer om dagen.

– Dette er ikke et land i krig, men volden kan sammenlignes med en krigssone. Kontrollen som volden har over byen jeg er i nå, kan ses og føles på kroppen. Ungdommene og mødrene i karavanen ved Mexicos grense til USA er et symptom på denne krisen. De samme forbrytelsene som de flykter fra, venter på dem når de sendes tilbake, sier Egeland.

Store ulikheter i inntektsnivå fyrer opp under den brutale volden og migrasjonsstrømmen. Honduras er et av landene med høyest inntektsforskjell, og ekstrem fattigdom er utbredt. Egeland støtter en «Marshall plan» for Mellom-Amerika, men advarer mot kortsiktige investeringer som en løsning på volden.

– Vi må fokusere på roten til problemet. Folk må se muligheter hjemme og få den beskyttelsen de fortjener. Vi kan ikke fortsette å bli overrasket over at familier velger å dra når barnas liv står i fare. I dag har ikke familier mange alternativer: de kan enten gjemme ungdommene sine eller hjelpe dem med å flykte på nytt, sier Egeland.

– Myndighetene i Honduras må sørge for at mennesker på flukt er trygge, får hjelp og blir behandlet med verdighet.

Til redaksjonen:

Bilder fra San Pedro Sula, Honduras her, til gratis bruk.

Jan Egeland er tilgjengelig for kommentarer og intervjuer fra San Pedro Sula (7-8 desember) og fra Washington DC (9-11 desember). Kontakt oss for intervju:

I San Pedro Sula, Honduras: Tuva R. Bogsnes, +4793231883, tubo@nrc.no

Flyktninghjelpens medieteam i Oslo: +4790562329, info@nrc.no

Fakta:
  • 913 mennesker har blitt deportert fra Honduras hittil i år.
  • Deportasjoner fra Mexico har steget med 74 prosent i år, sammenlignet med 2017.
  • 711 drap har blitt rapportert i 2018. Dette tilsvarer i gjennomsnitt ti drap om dagen. 90 prosent av ofrene er menn.
  • I 2017 ble 3.791 drept. Dermed ble Honduras landet med den fjerde høyeste drapsraten i verden.
  • I år har det blitt rapportert om 35 massakrer (tre eller flere har blitt drept ved én hendelse) med 115 mennesker drept.
  • Drapsraten i Honduras er 42 per 100.000 (2017). Til sammenligning er drapsraten i Peru 7.2 per 100.000, og i USA 5 per 100.000.

Mer informasjon om Flyktninghjelpen i Honduras finner du her.

Les om Elena som mistet sønnen sin på grunn av gjengkriminaliteten.